Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sentrale elementer for rusforebyggende arbeid i skolen

I skolens rusforebyggende arbeid er det tre sentrale elementer; (3)

  •  En plan for forebyggende arbeid
  •  Et godt læringsmiljø
  •  Samarbeid med foresatte og andre samarbeidspartnere

2.1 Plan for skolens forebyggende arbeid

For å lykkes med forebyggende arbeid er det viktig med overordnet og langsiktig planlegging. Forebyggende arbeid som forankres i kommunens planer og den enkelte skoles øvrige virksomhet, er mer hensiktsmessig enn løsrevne enkeltstående tiltak.

Kommunen og den enkelte skole bør ha en plan for alt sitt forebyggende arbeid, hvor rusforebygging også inngår. I tillegg til universelt forebyggende arbeid må planen også beskrive rutiner for hvordan skolen skal ivareta elever som har behov for selektive og indikative tiltak (4).

Skoleledelsen har en sentral rolle i å legge til rette for rusforebyggende arbeid og for at de ansatte skal kunne delta i planlegging og gjennomføring. Sjekklisten nedenfor kan være til hjelp i planleggingen.

-----------------------------------------------------------------

FORSLAG TIL SJEKKLISTE I UTARBEIDELSE AV RUSFOREBYGGENDE PLAN

Behov og forutsetninger

  • Skoleledelsen/rektor bør ha den ledende rollen i arbeidet, være pådriver for det rusforebyggende arbeidet og følge opp aktivitetene.
  • Beskriv hvilke ressurser som allerede finnes på skolen, og hva som trengs i tillegg. Eksempler på ressurser: motivasjon og kompetanse hos lærerne, og tid til samarbeid.
  • Diskuter utfordringer for arbeidet og hvordan disse eventuelt kan begrenses.
  • Legg til rette for at alle skolens ansatte skal utvikle en felles forståelse for grunnlaget for, og gjennomføringen av, strategiene og det videre planarbeidet. Dette innebærer ledelse av arbeidet og at det settes av tid til dette.

Valg av strategier

  • Definer mål for skolens rusforebyggende arbeid. Inkluder både etterspørselsreduserende og tilbudsreduserende virkemidler.
  • Sørg for at målene for innsatsen har fokus på den type problematikk og utfordringer som er aktuelle og relevante for aldersgruppen (se fig. 2).
  • Sørg for at den rusforebyggende planen samsvarer med skolens arbeid med læringsmiljø, blant annet tydelig klasseledelse, gode relasjoner og utvikling av sosial kompetanse.
  • Sørg for at det rusforebyggende arbeidet har sammenheng med andre områder som mobbing, fysisk aktivitet, ernæring, psykisk helse og ukritisk bruk av sosiale medier.
  • Plasser det rusforebyggende arbeidet inn i skolens og klassens årsplan og avtal hvem som gjør hva.
  • Samarbeid med og orienter foresatte, FAU og eventuelt andre samarbeidspartnere.
  • Etabler klare retningslinjer og sanksjoner knyttet til bruk av rusmidler, mobbing og annen antisosial atferd i klassen og på skolen.

Evaluering og vedlikehold

Iverksetting av tiltak og planer må ses som en prosess over tid. Evaluering er viktig slik at man vet hvor langt man har kommet og hva som gjenstår i henhold til planen.

  • Etabler interne evalueringsrutiner og vedlikeholdsrutiner.
  • Evaluer gjennomføringen – hva er gjort? 
  • Evaluer erfaringene med det som er gjort.
  • Oppretthold og viderefør kompetanseutvikling og diskusjon blant lærerne om intensjonene med det rusforebyggende arbeidet. Inkluder også nyansatte i dette.

-----------------------------------------------------------------

 2.2 Et godt læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er den viktigste faktoren som beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge. I det rusforebyggende arbeidet i skolen vil derfor en viktig strategi være å arbeide for et godt læringsmiljø for alle elevene.

I «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø», som man finner på udir.no, gis det konkrete råd og anbefalinger knyttet til de ulike faktorene som har størst betydning i arbeidet med læringsmiljøet.

2.3 Samarbeid med foresatte

Foresatte er de som kjenner barnet/ungdommen best. Det er ofte de som først vil legge merke til om den unge endrer atferd, vennekrets eller på annen måte forandrer seg. Hvis foresatte ser slike forandringer og engster seg for egne eller andres barn og unge, er det viktig at de har noen å henvende seg til. Om hjem og skole har utviklet et godt samarbeid, kan man sammen prøve å hjelpe eleven ut av et eventuelt begynnende problem.

Gode relasjoner mellom lærere og foresatte er viktig for barnets læring og faglige fremgang. Gjennom et godt og tillitsfullt skole/hjem- samarbeid er det mulig å bli enige om felles regler og normer for ulike områder som eksempelvis lekser, mobbing, bruk av tobakk og alkohol. Foreldremøter kan være en arena for diskusjoner om slike tema. Regler for å skape en rusfri skole og en plan for det rusforebyggende arbeidet trenger foresattes støtte for å fungere. Foresatte som har oversikt over hvor ungdommen oppholder seg, hvem de er sammen med og hva de gjør, og som er restriktive i forhold til ungdoms bruk av rusmidler, bidrar til utsatt debutalder, lavere forbruk og mindre risiko for bruk av hasj og andre illegale stoffer. Dette er viktig informasjon som skolen og lærere kan formidle til foresatte.

Et foreldremøte kan bidra til å styrke de voksnes autoritet til å sette grenser. Det kan også bli lettere for foresatte og ungdom å snakke om bruk av rusmidler når temaet er aktualisert på skolen. Møtet kan også bidra til at det blir lettere for foresatte å ta kontakt med hverandre ved behov.

Etter å ha gjennomført et møte med foresatte kan man vurdere å ha et foreldremøte der også elevene er til stede. Foresatte og elever kan da gruppevis diskutere holdninger og praksis knyttet til ungdom og rusmidler. Det kan være hensiktsmessig å organisere gruppene slik at de voksne ikke sitter sammen med egne barn. Grunnen til dette er å unngå private diskusjoner om dette temaet under foreldremøtet. Det kan være nyttig for de unge å høre holdninger også fra andre foresatte.

-----------------------------------------------------------------

Rus som tema for foreldremøte

  • La elevene skrive invitasjon til foreldremøtet. Da blir det mer personlig, og kanskje flere foresatte kommer.
  • Foresatte deles i grupper der de diskuterer holdninger og praksis overfor de unges bruk av rusmidler. Diskusjonen orienteres inn mot felles holdninger og grenser overfor de unge. Eksempler på tema kan være innetider, servering av alkohol til mindreårige, bruk av sosiale medier eller hjemme-alene-fester.
  • Det er viktig at diskusjonen oppsummeres skriftlig i et dokument hvor holdninger og grenser som foresatte er enige om, er formulert. Dokumentet sendes gjerne ut som referat til alle foresatte i etterkant av møtet.
  • Det er viktig at skolen i samarbeid med foresatte bidrar til at ungdommene får erfaring med morsomme og hyggelige aktiviteter som er rusfrie. Om klassen for eksempel planlegger en tur eller andre sosiale tiltak, bør regler om bruk av rusmidler være avklart.

-----------------------------------------------------------------

 2.4 Samarbeid med andre samarbeidspartnere

Samtidig som rusforebyggende arbeid foregår på skolens arena, pågår det andre forebyggende innsatser ellers i kommunen. Dermed blir det viktig at skolen samkjører sitt arbeid med det øvrige forebyggende arbeidet. Mange kommuner har rusmiddelpolitiske handlingsplaner hvor den lokale innsatsen er forankret.

-----------------------------------------------------------------

3. Bygger på Gravrok mfl. 2006; Nordahl mfl. 2006 
4. Du finner mer om dette på www.tidligintervensjon.no