Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Innledning

I Læreplanverket er det beskrevet kompetansemål knyttet til rusforebyggende arbeid. Formålet med dette støttemateriellet er å gi anbefalinger for hvordan man kan arbeide for å nå disse målene, slik at arbeidet i skolen kan bli ett av flere bidrag i det rusforebyggende arbeidet i lokalsamfunnet. Målgruppen for dette støttemateriellet er skoleeiere, skoleledere og lærere.

Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv sosial utvikling hos elevene. Ifølge Opplæringsloven § 9a-1 har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette understrekes også i Læringsplakaten.

I ungdomstiden begynner de fleste å drikke alkohol. I vår kultur er dette et symbol på at barndommen er over. På den ene siden fins det store negative helsemessige og sosiale konsekvenser av storforbruk og misbruk. På den andre siden er alkohol et nytelsesmiddel som mange har et positivt forhold til.

Det er likevel flere grunner til at barn og unge ikke skal drikke alkohol. Faren for helseskader som følge av alkohol er større hos unge enn hos voksne. Faren for å bli avhengig er større. Faren for å bli full og gjøre ting man angrer på er større. Derfor er aldersgrensen for å kjøpe alkohol 18 år.

Jo senere de unge begynner med alkohol, og jo mindre de drikker, desto større vil forebyggingsgevinstene være. Å heve debutalderen er derfor et sentralt mål for rusforebyggende arbeid. I tillegg vil det være et mål å fremme de unges «drikkekompetanse » med sikte på å motvirke fyll og høykonsum, samt etablere fornuftige alkoholvaner.

Norsk alkoholpolitikk omfatter mange effektive tiltak for å begrense omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer; et relativt høyt prisnivå, begrensninger på tilgjengelighet, aldersgrenser for kjøp av alkohol, restriksjoner på reklame og markedsføring samt restriktive tiltak for å begrense promillekjøring.

Forbruket av alkohol blant ungdom har de siste årene gått noe tilbake, mens konsumet hos de voksne har økt. I Norge har gjennomsnittlig debutalder for alkohol gjennom mange år holdt seg stabil i underkant av 15 år. De senere år har det vært registrert en positiv utvikling ved at den gjennomsnittlige debutalderen har gått noe opp. Det er en generell nedgang i bruk av illegale rusmidler hos ungdom i Norge. Ungdom røyker mindre i dag enn tidligere, men bruken av snus har økt.

Dette støttemateriellet omhandler universell forebygging (primærforebygging), det vil si arbeid som retter seg mot alle elever på en skole og/eller i en klasse. Det mest hensiktsmessige er først og fremst å arbeide for å hindre at problemer oppstår (proaktive strategier), heller enn å reagere når problemene har oppstått (reaktive strategier).Materiellet bør ses i sammenheng med annen relevant satsing, først og fremst Utdanningsdirektoratets «Bedre læringsmiljø» og veilederen for tidlig intervensjon, «Fra bekymring til handling».

1.1 Begrepsavklaringer 
Rusbegrepet omfatter i dette støttemateriellet tobakk (både snus og røyk), alkohol, illegale rusmidler og doping(1).

Forebyggende arbeid kan blant annet deles inn i tilbudsreduserende og etterspørselsreduserende tiltak. Gjennom tilbudsreduserende virkemidler kan myndighetene begrense tilgang til rusmidler gjennom salgs- og skjenkebevillinger, tidsrammer for salg og skjenking, og kontroll og sanksjoner ved overtredelser av alkoholloven. Skolen kan for eksempel ha tobakks- og alkoholforbud på skolens område og på arrangementer i regi av skolen. Etterspørselsreduserende tiltak knytter seg til å redusere etterspørselen etter rusmidler, eksempelvis gjennom arbeid med barn og unges holdninger og kunnskaper knyttet til bruk av rusmidler.

Forebyggende arbeid kan rette seg mot alle (universelle eller primærforebyggende tiltak), mot spesifikke grupper som antas å ha en økt risiko for problemutvikling, f.eks. rusmiddelproblemer (selektive eller sekundær forebyggende tiltak) eller mot barn og unge hvor problemer eller risikofaktorer er observert eller opplevd (indikative eller tertiærforebyggende tiltak).

Fig. 1: Universelle, selektive og indikative tiltak (2)

Universelle tiltak har som mål å forebygge bredt. Det vil si at innsatsen rettes mot hele befolkningen eller hele elevgruppen på skolen eller alle i klassen/gruppen. Hensikten er enten å motvirke noe, som for eksempel bruk av tobakk, eller å påvirke livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og alkoholbruk. For de fleste barn og unge er universelle tiltak tilstrekkelig for å redusere risiko for skader og problemer, men for noen få vil selektive eller indikative tiltak være nødvendige i tillegg.

1.2 Skolen som arena for forebyggende arbeid 
Skolen er en viktig arena for læring og sosial utvikling og samtidig en sentral arena for forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Skolen egner seg som arena for forebyggende arbeid fordi alle barn og unge oppholder seg der over flere år. Påvirkning fra jevnaldrende har stor betydning for utvikling av holdninger til bruk av rusmidler og tidspunkt for alkoholdebut. Skolen er også en god arena for å inkludere foresatte i det forebyggende arbeidet.

Lærere og andre ansatte i skolen er viktige voksne personer i elevenes liv. For barn som vokser opp under vanskelige  betingelser kan læreren bli «den viktige» støttespilleren som bidrar til at de klarer seg «mot alle odds». Gjennom å ha en god relasjon til elevene er lærere både i posisjon til og har kompetanse til å arbeide forebyggende. Læreplanverket stiller også krav til helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen, noe som blir utdypet i kapittel 3.

Forebyggende arbeid dreier seg om å begrense risikofaktorer og øke beskyttelsesfaktorer. Dette kan gjøres på ulike nivåer, hos det enkelte barn, i familien, blant venner, i nærmiljø og skole. God tilhørighet, trivsel, tilpasset opplæring og det å lykkes skolefaglig kan være forebyggende mot fremtidige problemer av ulike slag. Når en elev lykkes med skolearbeidet, tilhører et skolemiljø som preges av gode sosiale relasjoner med medelever og voksne, og samtidig blir sett og får positive tilbakemeldinger, reduseres risikoen for ulike problemer og skjevutvikling.

Tiltak i klassen kan være arbeid med et godt læringsmiljø og utvikling av sosial kompetanse. Et godt læringsmiljø, trivsel, sosial kompetanse og mestring av skolearbeidet er de mest effektive forebyggende tiltakene for å fremme god psykisk helse hos den enkelte elev, redusere mobbing blant elevene og utsette eller hindre bruk av rusmidler. En svak eller dårlig relasjon mellom lærer og elev er eksempel på en risikofaktor.

Noe av det rusforebyggende arbeidet i skolen er etterspørselsreduserende. I dette ligger at arbeidet har til hensikt å begrense elevenes etterspørsel etter for eksempel tobakk eller alkohol. Skolen kan for eksempel bidra til å utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av rusmidler, samt styrke ferdigheter til å stå imot press. Det forebyggende arbeidet går altså hånd i hånd med skolens kjerneoppdrag, som handler om å arbeide med elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Andre strategier er tilbudsreduserende. Man kan for eksempel innføre tobakksforbud for alle på skolen og på skolens områder, oppfordre foresatte til ikke å gi sine ungdommer alkohol før de er fylt 18 år, samt stille krav til at arrangement i skolens bygninger er rusmiddelfrie. Skolen kan etablere noen få felles formulerte regler om bruk av rusmidler. Regler som er godt kjent blant elevene og som håndheves likt av lærerne, har vist seg å være positivt.

------------------------------------------------------------------------

1. For å lese mer om de ulike rusmidlene, se lenkesamling 

2. Basert på Arnesen og Sørlie i Befring mfl. 2010