Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Unge i risiko for å bli stående utenfor: Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger

08.03.2018 | OsloMet-storbyuniversitetet (rapport 4/2018)

Denne rapporten er den fjerde i en serie på fire som tre forskere ved OsloMet-storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har skrevet på oppdrag av Helsedirektoratet. Den bygger på den nasjonale kunnskapsoversikten over sosial ulikhet i helse som ble utarbeidet for samme oppdragsgiver (Dahl mfl. 2014). Nytt i denne serien av rapporter er at de skal være handlingsrelevante for kommunene. Bakgrunnen for dette er den framskutte rollen kommunene har fått gjennom den nye folkehelseloven som ble innført i 2012.

Intensjonen med rapportene er ikke å «instruere» kommunene og folkehelsekoordinatorene i hva de skal gjøre med sosial ulikhet i helse lokalt. Ambisjonen er snarere å formidle forskningsbasert kunnskap om hvordan problemene arter seg, og særlig hva som med stor sannsynlighet kan bidra til å redusere problemene. Vi beskriver en rekke lovende tiltak som kommunene faktisk har satt i verk, for å gi ideer og inspirasjon til hva kommunene kan gjøre på dette folkehelseområdet. Dersom kommunene finner noen ideer passende og lovende, er det opp til dem selv, ut fra lokale mål og forutsetninger, å sette disse ideene ut i livet.

  1. Omtrent hver tiende person i aldersgruppa 15–29 år er verken i jobb eller i utdanning.
  2. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det 27 prosent som ikke har fullført. For yrkesfaglige utdanninger er andelen hele 40 prosent.
  3. Ungdom som sliter med å fullføre utdanning eller å få jobb, rapporterer at de har lav selvfølelse og lav mestringsfølelse.
  4. Mestringskompetanse legger grunnlag for motivasjon og dermed bedre sjanser for å gjennomføre utdanningsløpet.
  5. Tett oppfølging er viktig for de ungdommene som står i fare for å falle utenfor.
  6. Overganger mellom skoler er kritiske. Informasjon om elevens utfordringer må følge eleven mellom skolene, slik at tett og sammenhengende oppfølging blir mulig.
  7. Overganger må også skje i tett samarbeid med de instansene som eleven trenger støtte fra (PPT, BUP, skolehelsetjenesten mfl.).
  8. Tett oppfølging og fast kontaktperson i skole eller jobb viser gode resultater.
  9. Det er viktig å samordne tjenester ut fra ungdommens helhetlige behov.
  10. Samarbeid mellom skole, kommunale tjenester og lokalt næringsliv er nødvendig for å gi ungdom som sliter, et godt arbeids- eller kvalifiseringstilbud.
  11. Tiltak som ligner mest mulig på ordinært arbeid, slik som lønnstilskudd og vikarbyråerfaring i privat sektor, fungerer bra.
  12. For unge med middels og alvorlige psykiske problemer er det solid grunnlag for å anbefale tiltaket individuell jobbstøtte, der opptrening foregår i arbeidslivet under tett oppfølging og veiledning.
  13. Innsats fra tidlig alder er nødvendig for å fange opp de barna som sliter med læring og sosial tilpasning.

Les hele rapporten HER

(Teksten er hentet fra forordet i rapporten)