Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdata. Nasjonale resultater 2014

20.08.2015 | NOVA Rapport 7/2015

NOVA Rapport 7/2015

Årets rapport er en oppdatering av de to nasjonale rapportene fra Ungdata utgitt i 2013 og 2014. I all hovedsak bekrefter årets rapport det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. I Norge har vi en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever bekymringer og stress i hverdagen.

Ungdoms psykiske helse er viet mye oppmerksomhet de senere årene, og denne tematikken har et særlig fokus i årets rapport. Den viser hvordan de som sliter mest med psykiske plager har det, sammenliknet med de som sliter mindre eller som ikke er plaget. Resultatene viser at de med flest psykiske plager har dårligere relasjoner til foreldrene, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet enn de med god psykisk helse. De har også i større grad deltatt i kriminalitet og bruker mer rusmidler.

Resultatene fra Ungdata viser mange positive trekk. Vi har en ungdomsgenerasjon som i økende grad tilbringer fritiden sin hjemme, sju av ti er «svært fornøyd» med foreldrene sine, og de aller fleste opplever foreldrene som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. I tillegg trives ungdom på skolen, de opplever den som et godt sted å være og de færreste er involvert i konflikter med lærerne. Når det gjelder tobakksbruk viser undersøkelsen at det store flertallet aldri har prøvd sigaretter. Trenden de siste årene er at fastrøykerne blir stadig færre. Heller ikke snusing er spesielt utbredt. På ungdomstrinnet snuser fire prosent daglig og to prosent snuser ukentlig. 84 prosent har aldri brukt snus. Tallene for snusing er nokså stabile over tid, og tyder dermed ikke på at det har vært noen økning de siste årene.

Det varierer mye hvor gamle ungdom er når de begynner å drikke så mye alkohol at de kjenner seg beruset. I begynnelsen av tenårene er det tre–fire prosent som har vært beruset, mens det blant avgangselevene i videregående gjelder 80 prosent.  Det er generelt små forskjeller mellom gutter og jenter, likevel er det noen flere jenter som har drukket seg beruset i midten av tenårene. Tidstrenden i Ungdata viser nokså stabile tall over tid, både når det gjelder beruselse og hvor mange unge som får lov av foreldrene å drikke alkohol. Alkoholbruken varierer en god del mellom fylker og kommuner.

Rapporten viser at det er få ungdommer på ungdomstrinnet som har erfaring med hasj eller marihuana. 97 prosent har ikke brukt slike stoffer, og det er bare en mindre gruppe som har brukt det flere ganger. På videregående er det betydelig flere som har brukt disse stoffene, særlig blant gutter. På VG3 har hver femte gutt og hver åttende jente prøvd stoffet i løpet av det siste året. Omfanget av hasjrøyking har endret seg lite siden Ungdata-målingene startet i 2010. Andelen som sier at de er blitt tilbudt slike stoffer har heller ikke endret seg særlig.

Ungdata viser videre at det er systematiske kjønnsforskjeller i ungdoms helse. Guttene er gjennomgående mer fornøyd med helsa si enn jentene, og de opplever færre helseplager i hverdagen.

Årets rapport baserer seg på svar fra 156.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år, fordelt på de 260 kommunene som tok i bruk Ungdata i perioden 2012-2014. Datamaterialet dekker dermed størsteparten av Norge, og omfatter små, mellomstore og store kommuner. I rapporten sammenliknes resultater fra alle landets fylker.

Rapporten er organisert rundt 22 temaer, hvor det presenteres tall for gutter og jenter på ulike klassetrinn og en tidstrendanalyse. Rapporten kan fungere som et oppslagsverk for kommuner og andre som er interessert i å sammenlikne tall fra egne Ungdataundersøkelser med landsrepresentative tall. Siden Ungdata har en lokal forankring, har forskerne lagt vekt på å få fram variasjoner mellom kommuner. I årets rapport presenteres også tall for alle fylkene, basert på de kommunene som har deltatt i Ungdata i 2012–14. Rapporten forteller også om utviklingen over tid, siden Ungdata startet i 2010.

Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gå til NOVA Rapport 7/2015>> Ungdata. Nasjonale resultater 2014