Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdata 2016. Nasjonale resultater

22.08.2016 | NOVA-rapport nr 8/2016

Rapporten gir et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder, og hvor mange som driver med ulike aktiviteter. Den baserer seg på data fra 190.000 norske ungdommer mellom 13 og 19 år. De har deltatt på Ungdataundersøkelsene de siste tre årene. I årets rapport analyseres også data fra alle ungdomsskoleelever som har deltatt siden 2010, totalt 224.000 ungdommer.

Et hovedfunn er at de aller fleste norske ungdommer har det bra, og lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt i hverdagen. Resultatene fra Ungdata viser at ungdomsgenerasjonen er nokså hjemmekjær.  At mer enn åtte av ti er godt fornøyd med foreldrene sine, viser at de aller fleste opplever foreldrene sine som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og de fleste har et stort vennenettverk rundt seg. Ungdommene er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i, og de aller fleste opplever nærområdet som trygt å ferdes i. I tillegg trives de aller fleste på skolen, og de opplever at lærerne bryr seg om dem. Det har aldri vært så mange unge som tar så lang utdanning som i dag. Særlig jenter bruker mye mer tid på skolearbeid enn de gjorde for fem-seks år siden. Generelt er dagens norske tenåringer optimistiske med tanke på framtiden.

Selv om Ungdata viser at de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, viser rapporten at det finnes en god del ungdommer som sliter med ulike typer helseplager.  Mens rundt åtte prosent av guttene har hatt daglige fysiske plager, som for eksempel hodepine eller muskelsmerter i løpet av siste måned, er omfanget over dobbelt så høyt blant jentene. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Bruken av reseptfrie medikamenter er forholdsvis høy, og i midten av tenårene bruker mer enn hver fjerde jente slike medikamenter en eller flere ganger i uka.

Rapporten dokumenterer også noen viktige utviklingstrekk. Båndene mellom ungdom og foreldre er blitt ytterligere forsterket de senere årene, og den skikkeligheten vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet fortsetter å øke. Andelen av ungdomsskoleelevene som sikter mot høyere utdanning er blitt enda høyere enn tidligere, og det er stadig flere som bruker mye tid på lekser. På dette området har økningen vært nokså markant. Særlig blant jenter er det flere som opplever at det å være god på skolen gir økt status i vennemiljøet, samtidig har omfanget av skulking gått ned.

Færre ungdomsskoleelever bruker tobakk og alkohol enn tidligere. Det er nedgang i unge som begår lovbrudd, blir utsatt for vold og trusler og andelen som mobber andre er nå på sitt laveste nivå siden ungdatamålingene startet på begynnelsen av 2010-tallet.

Samtidig er det noen negative utviklingstrekk. Tendens viser at stadig flere jenter mangler fortrolige venner, flere enn før er plaget av ensomhet og omfanget av psykiske helseplager har økt noe. Det er en liten nedgang i andelen jenter som trives på skolen, og en økning i andelen som opplever å bli plaget, truet eller frosset ut av andre ungdommer. Det er samtidig en liten tendens de siste årene til at færre jenter er fornøyd med egen helse. På de fleste av disse områdene har utviklingen for guttene vært stabil, med unntak av psykiske helseplager som har gått svakt ned for guttene, siden ungdatamålingene startet på begynnelsen av 2010-tallet.

Les rapporten >> Ungdata 2016. Nasjonale resultater