Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sosiale ulikheter blant barn og unge: Hva kan norske kommuner gjøre? Noen tilnærminger.

08.03.2018 | OsloMet-storbyuniversitetet (rapport 1/2018)

Denne rapporten er den første i en serie på fire som tre forskere ved  OsloMet-storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har skrevet på oppdrag av Helsedirektoratet. Den bygger på den nasjonale kunnskapsoversikten over sosial ulikhet i helse som ble utarbeidet for samme oppdragsgiver (Dahl mfl. 2014). Nytt i denne serien av rapporter er at de skal være handlingsrelevante for kommunene. Bakgrunnen for dette er den framskutte rollen kommunene har fått gjennom den nye folkehelseloven som ble innført i 2012.

Intensjonen med rapportene er ikke å «instruere» kommunene og folkehelsekoordinatorene i hva de skal gjøre med sosial ulikhet i helse lokalt. Ambisjonen er snarere å formidle forskningsbasert kunnskap om hvordan problemene arter seg, og særlig hva som med stor sannsynlighet kan bidra til å redusere problemene. Vi beskriver en rekke lovende tiltak som kommunene faktisk har satt i verk, for å gi ideer og inspirasjon til hva kommunene kan gjøre på dette folkehelseområdet. Dersom kommunene finner noen ideer passende og lovende, er det opp til dem selv, ut fra lokale mål og forutsetninger, å sette disse ideene ut i livet.

Nøkkelbudskap i denne rapporten;

  1. Ulikheter i helse følger en sosial gradient. Jo høyere sosioøkonomisk status jo bedre helsetilstand.
  2. Den sosiale gradienten i helse gjelder for menn og kvinner og i alle aldersgrupper, også blant barn og unge.
  3. De kårene som barn og unge vokser opp under, påvirker deres helse og trivsel. Disse levekårene er kjent som helsens sosiale determinanter.
  4. Sosiale ulikheter i helse blant barn og unge er særlig alvorlig fordi problemer forplanter seg inn i voksenlivet og svekker livssjansene for dem med dårlige levekår.
  5. Hvis målet er å redusere effekten av den sosiale gradienten, er det først og fremst tjenester og tiltak som når alle, og som avpasses etter behov, som er effektive.
  6. Gjennom folkehelseloven av har kommunene et stort ansvar for å skaffe kunnskap om og håndtere sosiale helseulikheter og helsens sosioøkonomiske determinanter.
  7. Kommunene kan lære av hverandre ved å utnytte den kunnskapen og erfaringen som mange kommuner har høstet gjennom å iverksette tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse og ved å påvirke helsens sosiale determinanter.
  8. For å gjøre kunnskap om effektive virkemidler mer relevant og solid er det viktig at tiltak, ordninger og forsøk blir forskningsmessig evaluert. Et ledd i dette er at kommuner evaluerer og dokumenterer tiltakene som iverksettes for å redusere ulikheter i helse og disse ulikhetenes sosiale determinanter.

Les hele rapporten HER 

(Teksten er hentet fra forordet i rapporten)