Folkehelseinstituttet har på bestilling fra Helse - og omsorgsdepartementet, foretatt en risikovurdering av bruk av e-sigaretter. E-sigaretter har bare vært på markedet en kort tid og det er derfor gjort lite forskning på eksponering for e-sigaretter og mulige helseskader. Risikovurderingen er derfor hovedsakelig basert på vurdering av enkeltkomponenter i e-sigaretter. I rapporten har instituttet utelukkende vurdert e-sigaretter med nikotin. Når det gjelder e-sigaretter uten nikotin, finnes det svært lite internasjonal forskning. Det finnes et stort antall typer e-sigaretter med varierende innhold av nikotin og andre stoffer. Både dette og forskjellige bruksmønstre kan påvirke mulige helseskader.
Rapportens hovedfunn viser at;
- E-sigaretter tilfører nikotin i samme mengder som sigarettrøyking, og har de samme skadelige virkningene som skyldes nikotin.
- Dampen fra e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten kan få i seg samme mengde som ved passiv tobakksrøyking. Dette innebærer at en kan forvente tilsvarende skadelige nikotinrelaterte effekter ved passiv røyking av e-sigaretter som for vanlige sigaretter.
- E-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking.
- Ved å bytte ut tobakksrøyk med e-sigaretter kan man redusere risikoen for kreft.
- Helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter i befolkningen er ikke kjent.
Man antar at cirka 50 000 nordmenn bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere, mens omtrent 100 000 personer bruker e-sigaretter sjeldnere enn ukentlig. Data fra SIRUS tyder på at det først og fremst er røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere. Også blant ungdom er det først og fremst grupper med tidligere tobakkserfaring som bruker e-sigaretter. Det ser ikke ut til å være noen tydelige kjønns- eller utdanningsforskjeller mellom e-sigarettbrukere og resten av befolkningen.
Les rapporten >> Helserisiko ved bruk av e-sigaretter