Folkehelseinstituttet har på bestilling fra Helse - og omsorgsdepartementet, foretatt en risikovurdering av bruk av e-sigaretter. E-sigaretter har bare vært på markedet en kort tid og det er derfor gjort lite forsk­ning på eks­po­ne­ring for e-si­ga­ret­ter og mulige helseskader. Ri­si­ko­vur­de­ringen er derfor hovedsakelig ba­sert på vur­de­ring av en­kelt­kom­po­nen­ter i e-si­ga­ret­ter. I rapporten har instituttet utelukkende vurdert e-sigaretter med nikotin. Når det gjelder e-sigaretter uten nikotin, finnes det svært lite internasjonal forskning. Det fin­nes et stort an­tall ty­per e-si­ga­ret­ter med va­ri­e­ren­de inn­hold av ni­ko­tin og andre stof­fer. Både det­te og for­skjel­li­ge bruks­mønst­re kan på­vir­ke mulige helse­skader.

Rapportens hovedfunn viser at;

• E-sigaretter tilfører nikotin i samme mengder som sigarettrøyking, og har de samme skadelige virkningene som skyldes nikotin.
• Dampen fra e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten kan få i seg samme mengde som ved passiv tobakksrøyking. Dette innebærer at en kan forvente tilsvarende skadelige nikotinrelaterte effekter ved passiv røyking av e-sigaretter som for vanlige sigaretter.
• E-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking.
• Ved å bytte ut tobakksrøyk med e-sigaretter kan man redusere risikoen for kreft.
• Helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter i befolkningen er ikke kjent.

Man antar at cirka 50 000 nordmenn bruker e-sigaretter ukentlig eller oftere, mens omtrent 100 000 personer bruker e-sigaretter sjeldnere enn ukentlig. Data fra SIRUS tyder på at det først og fremst er røykere og tidligere røykere som både har eksperimentert med e-sigaretter, og som har blitt faste brukere. Også blant ungdom er det først og fremst grupper med tidligere tobakkserfaring som bruker e-sigaretter. Det ser ikke ut til å være noen tydelige kjønns- eller utdanningsforskjeller mellom e-sigarettbrukere og resten av befolkningen.

Les rapporten >> Helserisiko ved bruk av e-sigaretter