Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Felles fokus. En studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole

16.12.2014 | NOVA Rapport 15/14

Selv om det store flertallet av norske elever trives godt i skolen, og lærings­miljøet er bra på de fleste skoler, er det mange elever som blir mobbet og opplever utrygghet i skolehverdagen. NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et forsknings­prosjekt. Målet er å få mer kunnskap om det psykososiale miljøet i grunn­skolen. Denne rapporten, som er første rapportering i prosjektet, handler om hvordan fire skolemiljøprogrammer som alle har fått implementeringsstøtte av direktoratet, brukes i skolen og hvordan programmene har evaluert sine inter­vensjoner.

To av programmene (Olweus-programmet og Zero) har som primærmål å redusere omfanget av mobbing. Ett program (Respekt) tar sikte på å redusere flere former for atferdsproblemer i barne- og ungdomsskolen. Det andre programmet skal i tillegg til å forbedre skole­miljøet øke elevenes faglige kompetanse (PALS). Program­eierne har foretatt empiriske evalueringer av alle programmene, der de har forsøkt å avdekke om de fører til redusert mobbing og forbedringer av skolemiljøet. Konklusjonene fra disse studiene er at programmene «virker». Skolemiljøet er blitt forbedret etter at programmet ble imple­mentert.

I rapporten konkluderes det med at evalueringene har varierende kvalitet, samtidig som de etterlyser mer kunnskap om hva barn og unge legger i mobbebegrepet når de svarer på spørreskjemaet. På skolene er det generelt stor oppslutning om arbeidet med skolemiljøprogrammer, og svært mange bruker dem i kombinasjon med andre tiltak. Skolenes felles fokus og engasjement i dette, vil ofte resultere i at de selv tar styringen i sitt arbeid med skolemiljøet – og dermed bruker programmene og tiltakene slik de selv synes best, og ikke nødvendigvis helt «etter boka». Slik kan ulike innsikter og tiltak inngå i et helhetlig arbeid ved skolene, og bidra til gunstige konsekvenser. I stedet for å benevne dette med det negativt ladede ordet «programkontaminering», bør det kanskje sees som en form for «programbefruktning», der programmer og tiltak som er i bruk spiller sammen på positive måter. Et slikt pragmatisk programarbeid kan være fruktbart for skolene, men bidrar til å vanskeliggjøre evalueringer av det enkelte programs effekter.

Les rapporten >> Felles fokus. En studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole