Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Hvordan gjøre fadderuken til en god start for alle?

31.01.2017 | Christine Holm Berntzen

Studiestart representerer en intens sosial periode, der fadderordningene spiller en helt sentral rolle i inngangen til studielivet. (…) Samtidig synes fadderordningen å bidra til etableringen av et mønster preget av høyt alkoholkonsum og risikoatferd i studietiden [1]

Lykkepromille er et prosjekt som arbeider for å redusere risikodrikking og de negative konsekvensene av alkohol i studentmiljøet. For å hjelpe fadderorganisasjonene til å skape en best mulig studiestart for alle, arrangerer Lykkepromille kurs for faddere og fadderstyrer. Her diskuterer vi hvilke arrangementer man kan legge opp til, og hvordan alkohol påvirker en fysisk, psykisk og sosialt – uten pekefingermentalitet. Gjennom fadderkursene håper vi å gi fadderstyrer og faddere kunnskap og verktøy, slik at de skaper fadderuker med trygge rammer. Fadderuker der det er plass til alle – uansett om man drikker alkohol eller ikke.

De fleste studenter har et ambivalent forhold til alkohol. 4 av 5 studenter mener det blir morsommere på fest med alkohol. Samtidig oppgir 3 av 5 studenter at de synes det drikkes for mye i studentmiljøet. Nesten like mange ønsker flere alkoholfrie sosiale arrangementer. Faktisk har 2 av 10 studenter latt være å møte opp på et arrangement, fordi det serveres alkohol der (SHoT -14).

Det er greit å vite at den delen av hjernen som først, og i størst grad blir påvirket av alkohol, er frontallappen. Det er denne delen av hjernen som inneholder funksjonene for tale, motorikk og kognisjon. Det er også denne delen som vurderer risiko og tenker over konsekvensene av handlinger. Funksjoner det er greit å ha noenlunde intakte i fadderukene, som ofte er det første møtet med de man skal studere sammen med de neste 3-5 årene.

I samtaler med de som ikke drikker, forteller de at det går helt fint å være sammen med personer som har tatt seg et par øl, som typiske vorspiel-settinger. Men det er når promillen går opp, og samtalene går over fra å være dialog til monolog, det ikke er så gøy lenger.

En viktig del av Lykkepromillekurset er å bevisstgjøre fadderne på sitt ansvar. Som fadder er man en rollemodell uansett om man vil eller ikke, og det er viktig å ha i bakhodet at man ikke vet hvilken bagasje fadderbarna har med seg hjemmefra. Det kan være mange grunner til at et fadderbarn ikke ønsker å drikke, grunner man ikke nødvendigvis ønsker å brette ut til helt nye bekjentskaper den første uka på studiet.  . SHoT -14 viser at 1 av 10 studenter er blitt negativt påvirket av foreldres drikking, noen i så stor grad at de unngår situasjoner der de møter på fulle mennesker. Da er det viktig å skape sosiale arenaer disse også føler seg komfortable med å delta på.

Vorspiel er et annet diskusjonspunkt. Bør man avtale å treffe fadderbarna på polet eller butikken? Er det lurt å arrangere drikkeleker? Hva gjør man om man ser at noen ikke er komfortabel? For å sikre at det alltid er noen som kan ta ansvar om det skjer noe, krever flere fadderstyrer i Trondheim at én fadder i hver gruppe skal være edru hver kveld. En annen grei tommelfingerregel kan være at fadderne ikke skal være de første til å åpne en øl.

Et konkret tiltak for å inkludere alle i fadderukene, er å arrangere alkoholfokusfrie arrangementer. Dette er arrangementer der alkohol er greit å drikke fordi som ønsker det, men det er ikke det sentrale elementet i aktiviteten. Eksempler på slike arrangementer kan være quiz, grilling, middag eller rebusløp. Du kan finne en oversikt over flere alkoholfokusfrie arrangementer her. Alkoholfokusfrie arrangementer får vekk den underliggendeforventningen om at man  drikke om man vil delta.

Et annet enkelt grep er å ha en språkvask i organisasjonen. Hvordan omtaler vi arrangementene? Er det vors eller en samling i faddergruppen før konserten? Bare et slikt grep kan være nok til å senke beruselsesnivået den kvelden, og fadderbarn som egentlig ikke ville tatt turen, stikker hodet innom. Fadderuken på Norges Handelshøyskole har valgt å merke aktiviteter i fadderprogrammet med «inneholder alkohol», «alkohol kan forekomme» og «alkoholfritt». Slik styres fadderbarnas forventning før de kommer på et arrangement.

Studentmiljøet skal ha plass til alle, enten de drikker eller ikke. Ved å holde oss til «lykkepromillen» unngår vi mye av risikoen forbundet med det å drikke alkohol. Samtidig gjør vi det lettere, for de av oss som ikke ønsker å drikke, å være en del av fellesskapet.

Ønsker du å kontakte oss angående fadderkurs for din organisasjon? Ta kontakt via epost: post@lykkepromille.no.

Se www.lykkepromille.no for mer informasjon.

Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet. 



[1]  Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2014 (SHoT 2014).