Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Planlegging

Implementering bør være en planlagt og målrettet systematisk prosess. Dette er en forutsetning for å integrere kunnskapsbaserte programmer og tiltak i praksisfeltet (Sørlie m.fl. 2010). Implementering rommer det om skjer i den praktiske konteksten. Den handler derfor om både den faktiske endringen, samt de individuelle og organisatoriske faktorer eller prosesser som påvirker hvilke endringer en får og hvordan endringen skjer (Fullan 2001, Larsen m. fl 2006, Roland og Westgård 2015, Sørlie m. fl 2010).  Dette medfører at implementering av nye satsninger og tiltak i skolen representerer en endringsprosess i skolen som organisasjon.

Det finnes etter hvert mye forskning som understøtter nødvendigheten av å vektlegge samspillet mellom individ og organisasjon i implementeringsprosessen (Roland og Westgård 2015, Samdal og Rowling 2011). Den overordnede og mest vesentlige faktoren vurderes å være en aktiv og støttende ledelse, som tar ansvar for å forberede og lose skolen gjennom innføringen av nye tiltak. De må også sørge for strukturer som bidrar til at satsningen vedlikeholdes over tid (Larsen og Samdal 2008, Mihalic et.al 2004, Roland og Westgård, 2015, Samdal og Rowling 2011, Tjomsland et. al 2010). Ledelsen må altså lede ved å vise vei, motivere og administrere ved å tilrettelegge ressurser, kompetanseutvikling og organisasjonsmessige forhold. I følge Blase og kollegaer (2012) kan dette kalles for implementeringsdrivere. Disse er nødvendige for at en implementeringsprosess drives fremover.

I det følgende vil vesentlige momenter knyttet til ledelsens rolle for å sikre gode implementeringsrammer presenteres. Disse setter fokus på forberedelse for endring, innføring av et tiltak, selve gjennomføringsfasen og til sist evaluering og vedlikehold av satsningen.

Sentrale faktorer er knyttet til skolens eller organisasjonens forutsetninger for implementering, som for eksempel i hvilken grad det er tilslutning fra lærere om å arbeide med nye programmer og tiltak.  Enhver endring skal virke gjennom de personer som skal utøve endringen, i skolen vil det være lærerne og rektor, men også samarbeidspartnere på og utenfor skolen. Det forutsetter at en har fokus på organisasjonsutvikling og kompetansebygging, noe som også er løftet frem i St. melding (31) Kvalitet i skolen og i den nye St.meldingen (28) Fag – Fordypning – Forståelse (2015-2016). Om, og evt. hvilken opplæring som er i bruk i konkrete programmer eller tiltak, dets innhold og oppbygning er her sentralt (Fagan & Mihailic 2003, Lau m.fl 2016, Samdal og Rowling 2011). Videre er det nødvendig å ha fokus på selve iverksettelsen av de nye planene, tiltakene eller programmene, og hvordan det «nye» integreres i skolens virksomhet som helhet (Gugglberger & Dur, 2011, Jourdan et. al 2008, Larsen og Samdal 2008, Tjomsland et.al 2010). Det er derfor avgjørende at man i en endringsprosess har like stort fokus på «hva» som skal gjennomføres (dvs. tiltaket eller programmet), som på «hvordan» det skal gjennomføres (implementeringen) for å lykkes. (Roland, 2015).

Forberede skolen for innføring i tiltak

I den forberedende fasen er ledelsens viktigste rolle å tilrettelegge for en analyse av hvordan et tiltak eller et program kan bidra til å møte skolens behov, motivere lærerne for å delta i arbeidet og sørge for at satsningen på forebygging forankres i skolens planer og målsettinger. Sist, men ikke minst, er det viktig å tildele nødvendige ressurser, for å støtte oppunder de målsettinger en ønsker å oppnå gjennom satsningen og sikre at relevante samarbeidspartnere er involvert. Et tiltak eller program som oppleves som relevant og nødvendig vil skape sterkere motivasjon og lojalitet (Roland, 2015) og oppleves som mer meningsfylt for de som skal gjennomføre den (Midthassel, 2009). I tillegg vil tiltaket eller programmets klarhet og kompleksitet ha betydning (Roland, 2015). Der komplekse tiltak som gir store endringer i organisasjonen vil kreve større grad av klarhet i form av tydelige mål. En bør derfor tilpasse kompleksiteten til organisasjonens kapasitet til å gjennomføre endringen (Roland 2015). Dette kalles ofte for organisasjonens «readiness» (Oterkiil og Ertesvåg 2012) og innebærer i hvilken grad en har på plass en god ledelse, et godt administrativt apparat og ressurser til gjennomføring og opplæring.

Analysere skolens behov og sikre tilslutning fra personalet

Selv om rektorene er viktige, vil lærerne være de som primært skal iverksette de forebyggende tiltakene. Lærernes tilslutning og motivasjon er derfor helt essensiell for å oppnå suksess (Jourdan et.al 2008, Larsen og Samdal 2008, Samdal og Rowling 2011, Sunnevåg og Andersen 2010). For å få tilslutning fra lærerne, må de oppleve nytten av tiltakene som introduseres (Midthassel 2009, Samdal og Rowling 2011). Ledelsen må derfor initiere en diskusjon i personalet om skolens behov for og nytte av en slik satsning. I denne sammenheng bør skolen klargjøre i hvilken grad de har vilje og kapasitet til å sette i gang med nye tiltak, og tilrettelegge for de ressursmessige og budsjettmessige forutsetninger som er nødvendige for implementeringen (Gugglberger &Dur, 2011).  

 

Fordeling og prioritering av ressurser

Enhver implementering av planer eller tiltak, krever ressurser fra skolen. Det kan derfor være nødvendig å foreta omprioriteringer og omdisponeringer av ressurser. Ved innføring av satsning på forebyggende tiltak eller program, kan det være behov for å tilrettelegge og drive kompetansehevende tiltak blant lærerne. Implementeringen av forebyggende tiltak og programmer vil også kreve planleggingstid både internt og eksternt, for eksempel med samarbeidspartnere som skolehelsetjenesten, SFO og foreldre. Dette forutsetter i så måte at en gjennomgår behovene knyttet til implementeringen, og planlegger slik at det foreligger ressursmessige prioriteringer fra skolens side for å muliggjøre dette.

 

Elevmedvirkning

Like viktig som å engasjere lærerne i utvikling og gjennomføring av tiltak, bør elevene tas med på råd. De må få gi innspill til hvilke forebyggende tiltak og endringer skolen bør sette i gang, eksempelvis tiltak mot røyking og alkoholbruk, eller hvordan en kan tilrettelegge det sosiale miljøet på skolen. Elevmedvirkning er vesentlig både for elevenes generelle motivasjon til å delta i satsningen, og for å sikre at tiltakene som settes i gang er relevante og attraktive for elevene å benytte seg av (Samdal 2004). I dette ligger også et viktig læringspotensial for elevene (Samdal og Rowling 2011). Det å verdsette elevers bidrag kan påvirke elevenes generelle skolemotivasjon, og i tillegg gi dem verdifulle kunnskap om deltagelse og demokratiske prosesser, som er viktige mål i et danningsperspektiv. Forskning viser at det er viktig å legge til rette for å øke elevenes deltakelse i skolen (Griebler, m.fl, 2014; Holsen, m.fl., 2014). Dette støttes også av Lillejord og kollegaer (2015) som sentralt i forhold til å forebygge frafall i skolen. Omfattende forskning indikerer at når elevenes behov for autonomi (det å kunne påvirke og velge), kompetanse (oppleve at en kan noe) og sosiale tilhørighet (være en del av felleskapet) blir tilfredsstilt, gir det resultater i form av mer selvregulert læring, bedre skoleprestasjoner og trivsel (Durlak m.fl., 2011; Niemiec & Ryan, 2009). 

 

Informere/engasjere foreldre

Selv om skolen fatter de endelige beslutninger om hvilke tiltak de vil gjennomføre, vil foreldrenes støtte være av stor betydning. Foreldrene bør informeres om skolens planer, og gis anledning til å uttale seg gjennom de organer der foreldrene er representert og/eller gjennom fellesmøter. Slikt samarbeid vil bli enklere hvis foreldrene har fått informasjon under planfasen. En arena for etablering av samarbeid med foreldre kan være gjennom skolemiljø­utvalgene. Likeså vil informasjon og samarbeid med alle foreldre være viktig, for å sikre at foreldre og elever har mulighet til å følge opp skolens fokus på forebygging også utenfor skolen. Hvis skoler gir muligheter for styrking av medbestemmelse gjennom å legge til rette for felles beslutninger med både lærere, foreldre og elever, vil det stimulere til økt tillit og respekt for hverandres ideer (Griebler m.fl. 2014).

Teksten er hentet fra artikkelen: Viktige forutsetninger for implementering av forebyggende innsatser i skolen (Torill Larsen, 2017).