Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Planlegging

Innføring av nye satsninger og tiltak i skolen representerer en endringsprosess i skolen som organisasjon. Det finnes etter hvert mye forskning som understøtter nødvendigheten av å vektlegge samspillet mellom individ og organisasjon i implementeringsprosessen (Samdal og Rowling 2011). Den overordede og mest vesentlige faktoren vurderes å være en aktiv og støttende ledelse som tar ansvar for både å forberede og lose skolen gjennom innføringen av nye tiltak og som også sørger for strukturer som bidrar til at satsningen vedlikeholdes over tid (Larsen og Samdal 2008, Mihalic et.al 2004, Samdal og Rowling 2011, Tjomsland et. al 2010). Ledelsen må altså både lede ved å vise vei og motivere og administrere ved å tilrettelegge ressurser og organisasjonsmessige forhold.

I det følgende vil vesentlige momenter knyttet til ledelsens rolle for å sikre gode implementeringsrammer presenteres. Disse setter fokus på forberedelse for endring og innføring av et tiltak, selve gjennomføringsfasen og til sist vedlikehold av satsningen.

Sentrale faktorer er knyttet til skolens eller organisasjonens forutsetninger for implementering, som for eksempel i hvilken grad det er tilslutning fra lærere om å arbeide med forebyggende og helsefremmende innsatser. Enhver endring skal virke gjennom de personer som skal utøve endringen, i skolen vil det være lærerne og rektor, men også samarbeidspartnere på og utenfor skolen. Det forutsetter at en har fokus på organisasjonsutvikling og kompetansebygging, noe som også er løftet frem i St. melding (31) Kvalitet i skolen. Om, og evt. hva slags, opplæring som er i bruk av konkrete programmer eller tiltak, dets innhold og oppbygning, er her sentralt (Fagan & Mihailic 2003, Samdal og Rowling 2011). Videre er det nødvendig å ha fokus på selve iverksettelsen av de nye planene, tiltakene eller programmene, og hvordan det ”nye” integreres i skolens virksomhet som helhet (Gugglberger & Dur, 2011, Jourdan et. al 2008, Larsen og Samdal 2008, Tjomsland et. al 2010).

 

Forberede skolen for innføring i tiltak

I den forberedende fasen er ledelsens viktigste rolle å tilrettelegge for en analyse av hvordan et tiltak eller et program kan bidra til å møte skolens behov, motivere lærerne for å delta i arbeidet og sørge for at satsningen på forebygging forankres i skolens planer og målsettinger. Og sist, men ikke minst, er det viktig å tildele nødvendige ressurser for å støtte oppunder de målsettinger en ønsker å oppnå gjennom satsningen og sikre at relevante samarbeidspartnere er involvert.

 

Analysere skolens behov og sikre tilslutning fra personalet

Selv om rektorene er viktige, vil lærerne være de som primært skal iverksette de forebyggende tiltakene. Lærernes tilslutning og motivasjon er derfor helt essensiell for å oppnå suksess (Jourdan et.al 2008, Larsen og Samdal 2008, Samdal og Rowling 2011, Sunnevåg og Andersen 2010). For å få tilslutning fra lærerne, må de oppleve nytten av tiltakene som introduseres (Midthassel 2009, Samdal og Rowling 2011, Viig & Wold 2003). Ledelsen må derfor initiere en diskusjon i personalet om skolens behov for og nytte av en slik satsning. I denne sammenheng bør skolen klargjøre i hvilken grad de har vilje og kapasitet til å sette i gang med nye tiltak og tilrettelegge for de ressursmessige og budsjettmessige forutsetninger som er nødvendige for implementeringen (Gugglberger & Dur, 2011).

 

Fordeling og prioritering av ressurser

Enhver implementering av planer, eller tiltak, krever ressurser fra skolen. Det kan derfor være nødvendig å foreta omprioriteringer og omdisponeringer av ressurser. Ved innføring av satsning på forebyggende tiltak eller program kan det være behov for å tilrettelegge og drive kompetansehevende tiltak blant lærerne. Implementeringen av forebyggende tiltak og programmer vil også kreve planleggingstid både internt og eksternt, for eksempel med samarbeidspartnere som skolehelsetjenesten, SFO og foreldre. Dette forutsetter i så måte at en gjennomgår behovene knyttet til implementeringen og planlegger slik at det foreligger resurssmessige prioriteringer fra skolens side for å muliggjøre dette. 

 

Elevmedvirkning

Like viktig som å engasjere lærerne i utvikling og gjennomføring av tiltak, er det at elevene tas med på råd og får gi innspill til hvilke forebyggende tiltak og endringer, skolen bør sette i gang, eksempelvis tiltak mot røyking og alkoholbruk, eller hvordan en kan tilrettelegge det sosiale miljøet på skolen. Elevmedvirkning er vesentlig både for elevenes generelle motivasjon til å delta i satsningen og for å sikre at tiltakene som settes i gang er relevante og attraktive for elevene å benytte seg av (Samdal 2004).I dette ligger også et viktig læringspotensial for elevene (Samdal og Rowling 2011). Det å verdsette elevers bidrag kan påvirke elevenes generelle skolemotivasjon og i tillegg gi dem verdifulle kunnskap om deltagelse og demokratiske prosesser, som er viktige mål i et danningsperspektiv. 

 

Informere/engasjere foreldre

Selv om skolen fatter de endelige beslutninger om hvilke tiltak de vil gjennomføre, vil foreldrenes støtte være av stor betydning. Foreldrene bør informeres om skolens planer og gis anledning til å uttale seg gjennom de organer der foreldrene er representert og/eller gjennom fellesmøter. Slikt samarbeid vil bli enklere hvis foreldrene har fått informasjon under planfasen. En arena for etablering av samarbeid med foreldre kan være gjennom skolemiljø­utvalgene. Likeså vil informasjon til, og samarbeid med, alle foreldre være viktig for å sikre at foreldre og elever har mulighet til å følge opp skolens fokus på forebygging også utenfor skolen.

Teksten er hentet fra artikkelen: Viktige forutsetninger for implementering av forebyggende innsatser i skolen (Torill Larsen og Oddrun Samdal, 2012).