Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Gjennomføring

I implementeringsfasen er det særlig to forhold som bør stå i fokus, nemlig tilrettelegging for gjennomføringen og oppfølging av gjennomføringen.


Tilrettelegge for gjennomføring og systematisk arbeid over tid

Implementering er en tidkrevende og kompleks prosess, som fordrer både en langsiktig og systematisk tilnærming (Gugglberger & Dur 2011). Hovedfokuset i dette arbeidet er på opplæring og kompetanseutvikling i personalet, utvikling av skolens samarbeidskultur og utvikling av felles forståelse og integrering av satsningen i skolens mål og planer.

 

 Opplæring og kompetanseutvikling

Opplæring og kompetanseutvikling er en viktig basis for at skolelederne og lærerne både skal kunne gjennomføre et tiltak på en best mulig måte og samtidig reflektere rundt arbeidet slik at det bidrar til læring og organisasjonsutvikling. Mange forebyggende program har egne kurspakker som lærere kan delta på. Studier viser at lærerne som får opplæring i bruk av konkrete tiltak i større grad gjennomfører og oppfyller målene med det valgte tiltaket (Conell et. al 1985, Lamer 1997, McCormick et. al 1995, Parcel et. al 1991). En viktig forutsetning for at det skal være mulig for personalet å utvikle den kompetansen de trenger for å kunne anvende et tiltak i en lokal kontekst, er at det avsettes tid og ressurser for utvikling av slik kompetanse (Jourdan et. al 2008, Jourdan et. al 2010).

Flere norske studier har også vist at lærersamarbeid for eksempel ved bruk av pedagogiske refleksjonsgrupper eller møter, bidrar til viktig innsikt omkring hvordan en kan gjennomføre tiltak på en mest mulig funksjonell og effektiv måte.(Lamer & Hauge 2005, Nordahl 2005, Olweus 2001). Gjennom slike møter kan deltakerne få muligheter til å utveksle erfaringer og synspunkter med andre lærere på hvordan de arbeider med det forebyggende tiltaket eller programmet med sine elever. I tillegg til læringsprosessen som initieres, vil slike utvekslinger også kunne være med å skape og opprettholde motivasjon og engasjement for å drive forebyggende arbeid (Jourdan et.al 2008, Lamer & Hauge 2005, Nordahl 2009, Midthassel 2009, Olweus 2001).

 

Utvikle skolens samarbeidskultur

Etablering av en samarbeidskultur, er viktig for å støtte oppunder endringsarbeid i skolen (Fullan 2001, Jourdan et. al 2010, Larsen 2005, Midthassel 2009, Samdal og Rowling 2011). I forhold til forebyggende tiltak og programmer i skolen er det nødvendig å sikre at satsningen blir et felles anliggende for alle ved skolen og ikke bare for utvalgte eller spesielt interesserte lærere. Dette er også i tråd med Kvalitet i skolen (St. meld 31) og Kunnskapsløftet (2006) fokus på kompetanseheving. Ledelsen må både legge til rette for den enkeltes faglige utvikling og sette fokus på etablering av felles læring og gode sosiale relasjoner mellom medarbeiderne. I tillegg er det spesifisert i Kvalitet i skolen at det også er viktig å utvikle ledernes kompetanse for at de skal kunne drive utviklingsarbeid.

 

Integrering i skolens mål og planer

Forskning viser at det å forankre nye tiltak i eksisterende målsettinger og planer påvirker graden av implementering ved å synliggjøre prioritet og legitimere bruk av nødvendig tid og ressurser (Durlak og Dupre 2008, Viig & Wold 2003, Larsen og Samdal 2008, Samdal og Rowling 2011). Ledelsen bør derfor sammen med personalet etablere og artikulere en felles oppfatning av målet med den kollektive innsatsen. En felles forståelse av målet kan da være med å skape felles ansvar og identitet.

Ved innføring av nye tiltak er det også viktig å forankre disse i eksisterende praksis. Det vil sikre at de lettere integreres og får prioritet (Durlak og Dupre 2008, Elias et. al2003, Greenberg 2004, Samdal og Rowling 2011).

 

Gjennomføring med fokus på programlojalitet og/eller lokale tilpasninger

Programlojalitet refererer til i hvilken grad det valgte programmet eller tiltaket blir implementert og gjennomført i tråd med dets mål og innhold. Program med sterk struktur og konkrete leksjoner og/eller som retter seg mot et spesielt utvalg elever, krever streng programlojalitet for å ha effekt (Durlak og Dupre 2008). Ved mindre strukturerte program og skoleomfattende programmer, er det større rom og behov for å gjøre tilpasninger ved å fylle programmet med innhold basert påskolens lokale rammer. Det vil derfor være naturlig i fortsettelsen å skille mellom programlojalitet og lokale tilpasninger for å tydeliggjøre at det er hvilket forebyggende program en velger, som vil være det som avgjør hvordan en forstår og forholder seg til programlojalitet.

 

Programlojalitet

I strukturerte program/tiltak vil programlojalitet ofte defineres i forhold til samspillet mellom fire sentrale faktorer;
1. hvor ofte det skal gjennomføres,
2. kvalitet på gjennomføring,
3. hvilken målgruppe og
4. hvilke komponenter som er sentral for at det forebyggende programmet skal oppnå den effekten en ønsker

(Durlak og Dupre 2008, Mihalic et. al 2004).

Flere studier viser at effekten av forebyggende program/tiltak faller når de ikke utøves i samsvar med dets mål og innhold (Dusenbury et. al 2003, Durlak og Dupre 2008). I følge Durlak og Dupre vil effekten av et tiltak kunne reduseres med inntil 60 % dersom en ikke implementerer det i tråd med dets forutsetninger. Ressursmessige begrensninger eller behovet for å sette sitt eget preg på programmet/tiltaket kan føre til at komponenter som vurderes som unødvendige eller som ikke likes fjernes, eller komponenter som vurderes å mangle tas inn. Av lignende årsaker kan skoler beslutte å gi programmet til målgrupper som programmet ikke er beregnet på, for eksempel til en annen aldergruppe enn den programmet retter seg mot. Av ressursmessige eller andre årsaker kan det også vurderes som fristende å utdanne kun et utvalg av lærere i stedet for hele lærerstaben selv om programmet er et skoleomfattende program. Alle disse modifiseringene kan føre til dårligere resultater. Det vil derfor være en generell anbefaling at dersom programmet har en innbygget struktur og progresjon, så er det viktig å følge denne. Å velge bare deler av programmet eller blande ulike deler av ulike program er ikke å anbefale. For noen program eller tiltak vil dette kunne medføre mer skade enn gagn. Det betyr imidlertid ikke at program skal brukes uten pedagogisk sensitivitet og bare leveres rent instrumentelt, men det er viktig å presisere at for stor tilpasning til lokale forhold kan påvirke effekten av programmet (Durlak og Dupre 2008).

 

Lokale tilpasninger

I programmer med en løsere struktur vil lokale tilpasninger bli en naturlig del av implementeringen. Der dette er rammen, må innovasjonen likevel reflektere en balanse mellom tilpasningen av programmet/tiltaket og dets sentrale og aktive ”ingredienser” (Diebold et. al 2000, Samdal og Rowling 2011). For å sikre at implementeringen skjer i tråd med programmets innebygde mål og innhold, er det viktig at skolelederne og lærerne gjøres i stand til å lese og forstå programmet/tiltaket gjennom opplæring og kompetansebygging. 

Teksten er hentet fra artikkelen: Viktige forutsetninger for implementering av forebyggende innsatser i skolen (Torill Larsen og Oddrun Samdal, 2012).