Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Evaluering

Når en implementerer nye forebyggende program/tiltak eller planer, er det viktig at det også settes fokus på evaluering og evalueringsrutiner. For å kunne lykkes med en implementeringsprosess må en vite noe om hvordan tiltaket er gjennomført. Det er flere faktorer som kan true implementeringen og programlojaliteten i en organisasjon (Olsen og Gundersen, 2012; Mihalic, m.fl., 2004). Det kan for eksempel være programdrift som innebærer at det implementerte programmet usystematisk endres over tid, ofte på grunn av manglende prioriteringer. Dette kan skje ved at administrative oppgaver kommer i første rekke, foran programmet eller tiltaket. En annen er undergraving som betyr at noen eller noe undergraver eller skaper konkurranse til det implementerte programmet eller tiltaket, og en tredje er ettergivenhet som innebærer at praktikerne endrer målet for tiltaket eller programmet (Olsen og Gundersen 2012). Ved å sette fokus på evaluering vil en kunne oppnå mer synlighet ved at programmet eller tiltaket etterspørres, og gjennom dette ha mulighet til å forebygge ulike typer av avdrift.

Fullan (1992) fremhever også viktigheten av det å se resultater som en sentral motivasjonsfaktor for lærerne i deres arbeid med nye tilnærminger. Implementering må sees som en prosess over tid, og evaluering er derfor helt essensielt som et hjelpemiddel og korrektiv ved at det settes fokus på hva en har oppnådd og hva bør en jobbe mer med. Ovenfor har viktigheten av å implementere nye program/tiltak og planer gjennom en målrettet og systematisk tilnærming vært understreket. Det vil derfor være viktig at det både etableres evalueringsrutiner, og at en jobber aktivt med en videreføring av læring og kompetanseutvikling blant lærerne. Det må også legges til rette for opplæring av nye lærere, og rutiner for vedlikehold av felles målsettinger over tid.

 

Etablering av interne evalueringsrutiner

Interne evalueringsrutiner kan gjerne ta form av for eksempel halvårlige brukerevalueringer (elever og foreldre) eller regelmessige målinger av trivsel blant elevene. Omfang av atferden eller forholdene et program/tiltak har som målsetting å påvirke, for eksempel røyking eller mobbing, er også aktuelt. Erfaringer viser at fortløpende registreringer av både tiltak og endring i elevatferd kan bidra til å vedlikeholde entusiasme og kompetanse. Det kan derfor sees som naturlig at skolen etablere rutiner for evaluering, både av hva som faktisk er innført/gjennomført i forhold til målsetting, i tillegg til hva en har oppnådd. Her har ledelsen en sentral rolle gjennom å løfte frem tiltaket i felles fora med jevne mellomrom. Likeså har skoleeier et ansvar for å følge opp skoleledelsens ansvar for implementering og endringsprosesser.

 

Vedlikeholde læring og kompetanseutvikling blant lærerne

Når en organisasjon gjennomfører et tiltak over tid, skjer det ofte en nedtrapping og utglidning av satsningen etter en stund. Tendens til avdrift eller utglidning kan for eksempel komme som følge av at lærere med viktig kompetanse på feltet slutter, eller på grunn av dalende entusiasme eller mangelfull bruk av nyervervet kunnskap. For å opprettholde fokus og motivasjon over tid er det derfor viktig at skoleledelsen avsetter ressurser til videreutvikling og vedlikehold av kompetanse. Dette kan være i form av midler til kursing, motiveringsseminar eller mer langsiktig fokus på kompetanseheving. Regelmessig avsetting av tid til diskusjon, erfaringsutveksling og idémyldring blant personalet kan også bidra til å opprettholde motivasjonen og videreutvikle kompetansen i staben. I tillegg bør det avsettes tid og ressurser til opplæring av nye ansatte, slik at en sikrer at også de blir et bidrag i en vedlikeholdsprosess.

 

Etablering av vedlikeholdsrutiner

Skolen møter stadig nye krav om implementering av planer, undervisningsopplegg, programmer og tiltak, og det kan oppleves som en stor utfordring å holde på det eksisterende i møte med de nye kravene. Har en tilrettelagt for en god implementeringsprosess med fokus på opplæring og kompetansebyggende strategier, etablering av samarbeidskultur og felles forståelse, integrering i skolens virksomhet, vil dette kunne bidra til at tiltak kan vedlikeholdes med mindre intensitet etter en viss tid. Dersom en ikke har slike rutiner og slipper fokuset, vil dette ofte føre til utgliding og i verste fall at satsningen kuttes. Det kan derfor ikke understrekes nok at evaluering er et viktig fokus både i planleggingen, gjennomføringen og vedlikehold av nye planer, program og tiltak i skolen. Ettersom en kontinuerlig evaluering vil fortelle skolen hva de lykkes med og hvor de bør endre praksis. 

 

Sammendrag av viktige forutsetninger

1. Forberede skolen for innføring av programmer og tiltak

  • Analysere skolens behov og sikre tilslutning fra personalet 
  • Fordeling og prioritering av ressurser
  • Elevmedvirkning
  • Informere/engasjere foreldre

2. Implementeringsfasen – gjennomføringen av programmer og tiltak

  • Fokusere på og tilrettelegge for systematisk arbeid over tid
  • Skoleledelsens rolle som tilrettelegger og oppfølger
  • Opplæring og kompetanseutvikling
  • Utvikle skolens samarbeidskultur
  • Utvikling av felles forståelse og integrering i skolens mål og planer
  • Programlojalitet kreves for program med streng struktur
  • Lokale tilpasninger fungerer best ved program med åpen struktur
  • Gjennomføring med fokus på programlojalitet og/eller lokale tilpasninger

3. Evaluering og vedlikehold av programmer og tiltak

  • Etablere interne evalueringsrutiner
  • Evaluere gjennomføringen – hva er gjort?
  • Evaluere effekter – virker det?
  • Vedlikeholde læring og kompetanseutvikling blant lærerne
  • Opplæringsstrategier for nye ansatte
  • Etablere vedlikeholdsrutiner

Teksten er hentet fra artikkelen: Viktige forutsetninger for implementering av forebyggende innsatser i skolen (Torill Larsen, 2017).