Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Salg av narkotika på nett – nye omstendigheter, krav og muligheter

25.01.2016 | Silje Anderdal Bakken

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Av: Silje Anderdal Bakken, Rådgiver, Avdeling for rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet (2016)

Narkotikamarkeder på internett fremstår som nye muligheter for salg og kjøp av illegale stoffer. Samtidig som det også samler likesinnede i en viktig informasjonsutveksling gjennom å tilby et sosialt fellesskap. Internettbaserte narkotikamarkeder brer seg utover hele verden og har relativt få grenser for hvor det er tilgjengelig, både når det gjelder salg og kjøp. Disse markedene florerer av utallige selgere med ulik personlighet og vareutvalg, og tilbyr derfor et stort utvalg stoffer til varierende kvalitet og pris. De anonyme omstendighetene på nett har også ført til en kommersialisering blant selgerne og deres produkter. Et tilbakemeldingssystem og diskusjonsforum har samtidig ført til et økt press om å gi korrekt informasjon om produktene. Fremdeles er nettmarkeder et relativt nytt fenomen og har ikke blitt forsket mye på, men det er et høyst aktuelt tema som burde få oppmerksomhet fra flere instanser.

Innledning

Internett har skapt nye omstendigheter for salg av narkotika, og har ført med seg ytterligere muligheter for salg og kjøp av disse ulovlige midlene. Store nettmarkeder har vokst frem, deriblant Silk Road, Agora og Revolution. Disse blir ofte kalt kryptomarkeder og befinner seg på godt krypterte sider kun tilgjengelige gjennom nettlesere som TOR, også kalt det mørke nettet. Kryptomarkeder ligner på vanlige nettmarkeder som eBay og finn.no, der selgerne må ta i bruk ulike salgstaktikker for å få solgt varene sine. I tillegg er det viktig å yte service mot kundene som ofte stiller store krav før de velger selger. Kunnskap, ærlighet og goder er sider som er viktige å opprettholde for å ha suksess som selger. Uten disse stiller man dårlig i et verdensomspennende marked flust av både selgere og vareutvalg. Narkotika spres også på det vanlige internettet, da gjerne som «legal highs» - rusmidler som enda ikke har rukket å bli stemplet som ulovlig (Bilgrei og Bretteville-Jensen, 2013).

Denne artikkelen tar utgangspunkt i kryptomarkedet Silk Road 2.0, et av de største markedene på det mørke nettet frem til det ble stengt av FBI og samarbeidspartnere i oktober 2014. Det første Silk Road-markedet startet i februar 2011 og hadde et salg på omtrent 15 millioner dollar i 2012 før de opplevde en enorm utvikling til en estimert salgssum på 89 millioner i 2013 (Aldridge og Décary-Hétu, 2014:1). Silk Road 2.0 var oppfølgeren av den originale Silk Road og så ut til å ikke bli noe mindre. Selv om de to første versjonene av Silk Road ble stengt, så lever fortsatt Silk Road videre som et slags varemerke og ser ut til å ha vært en rollemodell for andre kryptomarkeder, både i utseende og tjenester. Formålet med denne artikkelen er å gi et deskriptivt bilde av kryptomarkeder og hvordan de fungerer. Da med størst fokus på hvordan selgerne har tilpasset seg disse nye omstendighetene ved å tilegne seg ulike salgsteknikker og en serviceorientert innstilling.

Metode

Denne artikkelen baserer seg på observasjoner gjort på kryptomarkedet Silk Road 2.0. Hovedarbeidet ble gjort i løpet av en masteroppgave i kriminologi (Bakken, 2015). Observasjonen ble gjennomført fra november 2013 frem til oktober 2014 og innebar hele perioden Silk Road 2.0 eksisterte. Dataene ble hentet inn med en etnografisk tilnærming, der det viktige var å være tilstede på markedet og fange opp kunnskap både gjennom opplevelse og observasjoner. En etnografisk tilnærming til samfunn på nett kalles ofte netnografi (Kozinets, 2010) eller virtuell etnografi (Lee, Fielding og Blank, 2008) og byr på andre utfordringer og etiske vurderinger enn i det fysiske livet. Datamediert kommunikasjon er kilden til data og blir ofte fremstilt i skriftlig form som er lett tilgjengelig (Kozinets, 2010). Funnene ble deretter jobbet videre med i et samarbeid med Hanne Bosnes i en SIRUS-rapport om narkotikamarkeder på nett (Bakken og Bosnes, 2015).

Selve observasjonsdataene fra Silk Road består hovedsakelig av skjermbilder og nedlastede diskusjonstråder, men også observasjonsnotater. Informasjonen ble innhentet med tanke på å få en generell forståelse av kryptomarkeder og hvordan det sosiale livet utvikler seg der. Mengden tilgjengelig data var enorm og valg ble gjort underveis. Av totalt 1300 skjermbilder ble det valgt å fokusere på diskusjoner og salgsprofiler som kunne gi informasjon om Silk Roads struktur og funksjoner. Markedets kontinuerlige tilgjengelighet gjorde det mulig å gå inn på Silk Road og ta flere skjermbilder etter hvert som nye spørsmål dukket opp underveis i analysen. Bildene ble deretter studert mer detaljert etter hvert og utgjorde en direkte refleksjon av virkeligheten på nettsiden til tross for at selve siden var lagt ned.

Netnografi fører med seg noen etiske vurderinger som gjelder særskilt på internett. Internett gjør det mulig for forskere å observere samfunn uten å oppgi sin eksistens eller formål. Hvorvidt dette er etisk riktig eller ikke grunner ofte ned i om nettsiden er et offentlig rom eller ikke. I dette tilfellet ble Silk Road tolket som offentlig og observasjonen ble gjort uten å oppgi observatørens tilstedeværelse. En viktig grunn er at den eneste pålogging som krevdes var et brukernavn og passord, noe som gjorde at hvem som helst kunne komme seg inn. Deltagerne på markedet virket bevisste på at innleggene deres hadde mange lesere og ble delt som offentlig informasjon. Silk Road var også godt kryptert og informasjonen som ble hentet ut kan ikke sees å kunne skade noen av deltagerne eller markedet generelt.

Kryptomarkeder

Flere forskere beskriver Silk Road som et nettmarked helt likt det vanlige markedet Ebay, der nettsiden tilrettelegger for direkte salg mellom brukere og produsenter (Martin, 2013; Christin, 2013; Barratt, 2012). På Silk Road hadde selgerne egne profiler der de reklamerte for egne produkter. I tillegg fantes det produktsider hvor man fant mer detaljert informasjon om salgsvarene. Alt lå til rette for at store produsenter selv kunne gå inn og opprette en profil og selge produktene sine for høy profitt. Mange Silk Road-selgere hevdet nettopp det at de solgte egne produkter, likevel viste det seg at flere også solgte som mellommenn i lengre narkotikakjeder. Forskning viser at mengdene som ble solgt på Silk Road var såpass store i snitt at flere av kjøperne må ha kjøpt for å selge videre og ikke kun for eget bruk (Aldridge og Decary-Hetu, 2014). En forklaring er at illegale stoffer som heroin og kokain krever lengre narkotikakjeder (Martin, 2014). Kryptomarkeder som Silk Road kan derfor sies å inntre i rollen som et nytt mellomnivå i distribusjonskjeden for narkotika.

Markedet

Markedssiden på Silk Road 2.0 så slik ut:

 

For å kjøpe produkter på Silk Road måtte man klikke på produktet og velge riktig forsending ut ifra mottaksland. Produktet havnet dermed i «handlekurven». Deretter oppstod det kontakt med selgeren og mottaksinformasjon ble sendt. Det var med fordel at man oppgav riktig navn og adresse, slik at sjansen for at varene kom riktig frem var størst mulig. For å betale for produktet brukte man den digitale valutaen Bitcoin, noe som innebærer kryptograferte sikkerhetsfunksjoner som muliggjør anonyme og ikke-sporbare transaksjoner (Bitcoin, 2015; Martin, 2014). Anonymitet er en viktig side ved kryptomarkeder og blir også vedlikeholdt ved betalingsmetoden. Flere benyttet seg også av escrow-systemet Silk Road tilbydde, der nettsiden eller en annen tredjepart tilbakeholdt pengene til kjøperen hadde mottatt varene. Escrow-systemet var en sikkerhetsfunksjon for kjøperne, men flere hackerangrep førte til at pengene som ble holdt forsvant. Mange deltakere på Silk Road valgte derfor å be om forhåndsbetaling eller å invitere en tredje deltaker til å fungere som depositumskonto.

Et sosialt fellesskap

En viktig side ved Silk Road og andre kryptomarkeder er det sosiale fellesskapet som oppstår. Internett byr på muligheten til å diskutere sosialt vanskelige temaer anonymt og åpent. Flere benyttet seg av dette i diskusjonsforumet på Silk Road. I september 2014, noen få uker før det stengte, var det 59.969 aktive medlemmer på forumet. Totalt hadde de publisert 783.827 meldinger under 41.195 ulike temaer. Dette viser til en enorm aktivitet på kun ett års drift av kryptomarkedet. Aktive medlemmer vil her si antall profiler som var med på å kommentere og delta aktivt i forumet. Deltagere som kun leste ble ikke telt, og ville nok økt antallet drastisk. På forumet delte deltagerne kunnskap og personlige erfaringer gjennom utveksling av spørsmål og svar. Trådene foregikk hovedsakelig på engelsk, men det var også diskusjoner på andre språk som spansk, fransk og tysk. Særlig en norsk tråd så ut til å samle de norske deltakerne og ble et sted de kunne utveksle tollerfaringer og annen kunnskap om det norske markedet.

Interaksjonen som var tilstede på Silk Road førte til at kunnskap spredde seg rundt om i verden, både når det gjaldt nye produkter og priser. I tillegg ble det gitt råd om doseringer og advarsler om farer. Flere av kjøperne virket også bevisste på behovet for å teste produktene de kjøpte, og flere snakket om «test-kits» som de brukte før de benyttet seg av produktene. Interaksjonen på Silk Road skjedde også gjennom salgsprofiler og produktsider, der de fleste selgerne gav detaljert informasjon om produktene. En annen viktig kilde for interaksjon var feedback-systemet. Etter hvert kjøp ble kjøperne bedt om å gi en offentlig tilbakemelding om produktet og selgeren, noe som både inneholdt stjernerangering (1 til 5 stjerner) og en kort kommentar. Flere benyttet seg av denne muligheten og førte til at kjøperne stod styrket inne på Silk Road. Nye kjøpere kunne lett orientere seg etter rangeringer av selgerne og derfor ta tryggere valg. Selv om feedback-systemet ble utsatt for manipulering, som falske tilbakemeldinger, hadde deltakerne stor tillit til det som en sikkerhetsfunksjon. Feedbacksystemet og interaksjon kan derfor tyde på at kjøperne stiller styrket på kryptomarkeder (Barratt, Ferris og Winstock, 2013; Van Hout og Bingham, 2013). Flere forskere fremhever også nettmarkeders mulige rolle som skadereduserende, blant annet ved utvekslingen av informasjon rundt bruk og det generelle fraværet av fysisk vold (Barratt, Lenton og Allen, 2013).

Varer og ulovligheter

Når det gjaldt hvilke produkter som ble solgt på Silk Road 2.0 viste observasjonen at over 90 % av produktene var ulovlige stoffer eller andre varer knyttet til narkotikabruk. Mer enn 14.000 produktsider var tilgjengelige i september 2014. Reseptbelagte produkter var den største kategorien med 25 % av produktene. Deretter fulgte cannabis, ecstasy og stimulerende stoffer som tre store kategorier på ca. 13 % hver. Under stimulerende stoffer var blant annet kokain, speed og metamfetamin. Psykedeliske stoffer var en nesten like stor gruppe på 12 % med blant annet LSD, NBOMe og 2C-stoff. De resterende kategoriene var mindre og utgjorde steroider, «annet», opiater, hallusinogene stoffer og råstoffer/forløpere. Andre varer ble også solgt på Silk Road, deriblant bøker om hacking, erotiske varer, identitetsdokumenter og tjenester som hjelp til design av salgsprofiler.

 

Selv om varene som ble solgt kategorisertes som ulovlige varer ifølge nasjonale lovverk, ble de på Silk Road regnet som lovlige. Silk Roads administrator satte derimot grensen ved «ting som assosieres med å gjøre skade»:

We do not support violence, and prohibit items associated with causing harm. Prohibited items: Firearms (and ammunition), explosives (inc fireworks/flash bang grenades, knives not classed under memorabilia or of collector value, counterfeit currency, child pornography, stolen bank/credit card details, scans of passports or other stolen identity, human organs.

Denne beskjeden fantes flere steder på Silk Road, og det viste seg på forumet at mange deltakere støttet dette synspunktet på hva som burde være ulovlig for salg. Likevel fantes det flere nyanser av meninger, noe en diskusjon fra den norske forumtråden viser. Der spurte en deltaker om muligheten til å kjøpe våpen og fikk et svært negativt svar, før følgende uttalelser kom: “Ikke at jeg bryr meg så mye, men hvor kom den reaksjonen fra? Han må vel kunne spørre et så enkelt spørsmål uten å bli skjelt ut? :P” og “Nei, ikke når det gjelder våpen. Vi bør utvise slik oppførsel, da det ikke har noe å gjøre her. Våpen er ment for å ta liv, noe vi ikke støtter”. Selv om våpen ble regnet som ulovlig vare på Silk Road var det noen som ønsket å kjøpe det, mens det var andre som fullt ut støttet reglene satt av administratoren. Andre understrekte derimot det viktige med å ha et åpent forum hvor man kunne snakke om hva som helst uten at man blir skjelt ut og dømt. Likevel regjerte det forbud mot disse varene som nevnes over, og videre formidling og salg av dette måtte i så fall foregå over private meldinger.

Salgstaktikker

En interessant side ved nettmarkeder som Silk Road, er hvor identisk de er med andre, lovlige nettmarkeder. Plasseringen på internett førte til at selgerne kunne fremstå som helt vanlige selgere som om de solgte lovlige varer. Anonymiteten har en viktig rolle i dette og gjorde det mulig å drive stor business basert på vanlig markedslogikk. En viktig side ved salget på Silk Road var selgerprofilene og produktsidene. Disse sidene var ansiktet utad for selgerne, og det var der de måtte gjøre inntrykk og få kjøperne til å velge akkurat de blant mylderet av flere hundre narkotikaselgere. Viktige salgstaktikker var blant annet bruk av reklamesjargonger, egenskaper ved selgeren eller produktet, og feedback.

Organisk og lokalprodusert

Flere av kjøperne og selgerne på Silk Road virket svært bevisste, og mange av salgsteknikkene kan sammenlignes med moderne salgstrender på matvarer: kortreist og økologisk narkotika tydet på kvalitet og solgte bra. Å vise frem kvaliteten ved varene sine var en positiv faktor for salg. Blant annet var det flere som promoterte varene sine med at de kom direkte fra produsenten. Dette gjaldt ofte cannabis, sopp og andre stoffer det er lettere å fremstille hjemme. Blant annet var det en populær selger som tilbød hjemmelagde karameller og slikkepinner med hasj: “We manufacture in small batches, which means about half of our time is spent creating while the other half is spent shipping. The promise to you is fresh, high quality, all natural and safe products (we know every ingredient!)”. Dette var i tillegg en av de få selgerne med kvinnelig skjermnavn og som understreket nettopp dette.

Lokale produkter rett fra produsenten virket som en trygghet for kjøperne, og flere selgere brukte lignende beskjeder for å promote egne varer. Ved salg av varer som derimot krever lengre distribusjonskjeder (Martin, 2014) ble det ofte understreket en direkte kobling til produsenten eller importøren: “Our products are first hand products straight from the importer or produced by us! We stand for quality.”. Andre kjøpte av lokale kokker: “pure amphetamine paste out of our own kitchen!”, mens noen skrev: “We have by far the best MDMA quality straight from the source. Made by a dutch cook”. En grunn til at det kunne være en fordel å kjøpe fra et par ledd ut i distribusjonskjeden var ulik grad av flagging blant tollvesener rundt om. Blant annet var det flere nederlandske selgere som oppgav at de dro til Tyskland for å sende varene. Kokain direkte fra Columbia ble også sett på som svært attraktivt, men mer risikofylt på grunn av Colombias narkotika-rykte. Både avstand og risiko førte til en aksept av høyere pris: «Do it, I need to try cocaine and it needs to be pure for my first time. Remember you must have impeccable amazing stealth because Colombia is a flagged country, post/mail is watched very closely. Doing this can make you LOT of money J”.

I tillegg ble det vist en bevissthet rundt selve produksjonen av stoffene. En av de store selgerne av marihuana hadde denne overskriften på produktene sine: "TOP SHELF Organic Medical Marijuana”. Videre beskrev han detaljer ved produksjonen og varene: “All buds are organic and minimal fertz are used, they will produce a smooth smoke and various effects depending on strain listed. I will try to give a description of the genetics that herb comes from, but for a detailed description I recommend looking up the parent strains”. Andre med varer som kokain dro derimot frem at produktet deres var fair-trade og hadde blitt produsert under gode forhold. Det var vanskelig å se om dette var faktorer som spilte inn for de som kjøpte, men populariteten til disse selgerne i sammenheng med hvor ofte de understreket og reklamerte for disse sidene ved varene sine kan tyde på at flere satte pris på det inne på Silk Road.

Reklamesjargong og merkevarer

Mange selgere på Silk Road viste også å benytte seg av flotte ord og adjektiv for å skryte av sine egne produkter. Et eksempel er denne selgeren som omtalte produktene sine som “en connaisseurs førstevalg” og at man kunne “kjøpe med tillit!”:

Listing is for 1 gram of /selgernavn/ 95.99% MDMA. The conoisseur’s first choice, the best quality, the strongest potency, the ultimate seduction. Expect to receive powder with color ranging from light tan to white. If you desire crystals order greater than 2 grams. Flawless delivery rate – Buy with confidence!

Mange flotte ord florerte på Silk Road, men til tross for hyppig bruk av ulike skrytende reklamesjargonger virket det som at ærlighet varte lengst. Med en gang varene ikke levde opp til beskrivelsen de hadde blitt gitt risikerte selgerne å få negative tilbakemeldinger og omtaler som kunne hindre nye kunder å komme til. Flere selgere valgte derfor å være helt ærlig om produktene sine, og oppdaterte pris og omtale ettersom stoffet ble laget:

 

Andre valgte å forhøre seg med kundene før de prissatte produktene sine: Disse selgerne har satt sine priser uten å forhøre seg med kundene. Jeg kan såklart gjøre det samme, men jeg vil drive en effektiv og lønnsom butikk. Derfor vil jeg at potensielle kunder skal være med å prissette hvor mye de er villig til å betale. Jeg er inneforstått med at det er flere faktorer enn pris som spiller inn, men pris er nok en viktig brikke for å skape tillit. Jeg vil ikke at kunder skal føle seg snytt etter en handel. En positiv opplevelse fra begge parter etter en handel er målet. Jeg kommer også til å være 100% ærlig når det gjelder kvalitet.

 

Ærlighet var et viktig grunnlag for å bygge opp et stabilt varemerke som deltakerne hadde tillit til og stolte på som selger. “I care deeply about my reputation and brand, so will only ever stock ketamine that has passed my 4 tests: EZ, foll, dissolution and the most important of all, the nasal test J (…)”. Varemerkene ble ofte reflektert i navnet av selgeren, og var et bevis på kvalitet og hva den/de stod for. Flere promoterte merkene sine hyppig og inkluderte de blant annet i produktbildene, slik som denne selgeren:

 

1 g Platinum Standard Pure Fire MDMA

Mye jobb så ut til å bli lagt i arbeidet med profilene og etableringen av en merkevare. Flere snakket om at de hadde betalt for konsulenttimer for å sette opp profilen og å få tips til hvordan de kunne lykkes på Silk Road: «Før jeg startet her, kjøpte jeg konsulenttime hos en av de største selgerne og fikk tips for hvordan en operasjon kan operere over lenger tid og samtidig lykkes. Dette vil jeg råde alle som er nye i denne type dealing til å gjøre, bare for å få innblikk i hvordan ting fungerer.». Dette var typen tjenester som ble solgt på Silk Road og som flere så ut til å benytte seg av.

En annen måte å skaffe seg et merke og et godt rykte var å kjøpe tidligere salgsprofiler av andre selgere som allerede hadde etablert seg med positiv omtale. På Silk Road forumet var det flere tråder hvor folk solgte selgerprofiler, noe som vil si at andre betalte en sum og overtok profiler med ferdige navn og passord, for så å fortsette bedriften videre under samme aliasI’m selling my vendor account. I believe we have about 50 solid transactions and flawless feedback. The sale needs to go through a moderator but other than that feel free to shoot me an offer. Don’t even bother messaging me an offer under 1 BTC because you won’t get a reply. Highest bidder will get the account. I’m not sure how to have the forum account transfer so I’ll probably have a mod reset the username.

Etter kun et par dager kom denne beskjeden: «Auction ends in 24 hours with a current high bid of 1.5 BTC. Having spoken to the bidder, i feel like there might be a new /selgernavn/ shortly…». Selv om dette virket som en mindre lovlig eller uriktig måte å gjøre det på, så var det flere salgsprofiler som lå ute til salg. En grunn til attraktiviteten rundt tidligere brukte salgsprofiler kan være vanskeligheten med å opparbeide seg en god salgsprofil uten noe feedback å bygge på (Xiao, Ju and Fan, 2013). Noe flere selgere uttrykte: «I would be a great vendor but the problem is just that nobody is gonna order from a new vendor. And they are right to do so because there are more filthy scammers outthere than anything else :)”. Faren ved at salgsprofiler blir solgt videre var muligheten det gav til å scamme andre deltakere ved å kjøpe et rykte som ikke levde opp til produktene eller selgeren. Feedback-systemet var en veldig viktig del av tilliten på Silk Road og enhver svekkelse av det ville gjort det vanskeligere å selge.

Feedback

Feedback-systemet på Silk Road så ut til å forme et godt grunnlag for tillit og støttet godt oppunder kjøp. Feedback baserte seg på at kjøpere måtte legge igjen en kommentar og rangere selgeren etter at produktet var mottatt og betalt for. Tilbakemeldingen ble deretter publisert på både selgeren sin profil og produktsiden på denne måten:

 

Nye kunder kunne dermed gå inn på selgernes profiler og se hvor fornøyde eller misfornøyde tidligere kunder var. I tillegg gav feedbacken informasjon om antall salg i form av antall tilbakemeldinger og tidspunktet tilbakemeldingen ble lagt igjen. Feedbacksystemene representerte omdømmeskalaer som gjorde at markedet fungerte mer flytende og effektivt, samtidig som det oppfordret til god oppførsel og reduserte risikoen knyttet til transaksjoner (Décary-Hétu og Dupont, 2013). Grunnleggende for feedbacksystemet var at deltakerne måtte bruke det for alt det var verdt, ellers ble tillitsgrunnlaget svekket: “Can everyone who orders please leave feedback! We need it to make this community work, currently only about 10% of customers are actually leaving any feedback”. Det viktigste med et feedbacksystem er at deltakerne selv har troen på det – hvis ikke vil det ikke fungere (Resnick og Zeckhauser, 2002).

Et tegn på at feedbacksystemet var viktig for salg av varer på Silk Road var hvor tydelig flere selgere presiserte at kunder måtte henvende seg til de for å klage, før de eventuelt gav negativ tilbakemelding: “I really wish some of you would message us before leaving lower feedback. We take care of our customers! (…) and the last 1/5. cmon man, you can wait at least 24hrs for a response before assuming were ignoring you..”. Flere av selgerne innrømte at de kunne gjøre feil når det gjaldt dosering og sending av varer, og at hvis noen opplevde feil eller mangler så ville selgerne løse disse på best mulig måte før negative kommentarer ble spredt rundt til offentligheten. Tilbakemeldinger og rykter var av så stor verdi på Silk Road at mange selgere strakk seg svært langt i å imøtekomme misfornøyde kunder.

Serviceinnstilte narkotikaselgere

Konkurransen blant selgerne på Silk Road var stor og flere tydde til ulike triks for å tiltrekke seg nye kunder samt å holde på de gamle. Kryptomarkeder strekker seg over hele verden hvor det er internettilgang, og valgene mellom det store antallet selgere og produkter kan være vanskelig. For å skille seg ut fra mengden så Silk Roads selgere ut til å lene seg på tre viktige sider av seg selv som alle talte positivt; personlighet, kunnskap og ekstra service. Alle disse var resultater av kjøpernes forventninger og krav til at narkotikaselgerne var serviceinnstilte og prioriterte kundene. Ellers var det bare å klikke seg videre til neste selger.

Personlighet

En måte å skille seg ut på var å avsløre en del av sin personlighet som selger. Istedenfor å skape avstand mellom person og arbeidsoppgaver, var det nødvendig for selgerne å bygge en slags identitet for å oppnå tillit fra de andre deltakerne (Lusthaus, 2012). Her er et eksempel på en selger som beskrev seg selv:

I’m a small farmer who grows his herb with care and has the medical user in mind. So clean, healthy and potent cannabis. Supplied also to local clinics. This is a passion of mine, and I enjoy providing this wonderful plant to others to enjoy and utilize in whatever way they choose whether recreationally or medically.

Ved å gi personlig informasjon kunne selgerne skape en tydeligere identitet overfor de andre brukerne (Resnick et al., 2006), noe som kunne veie positivt hvis kjøperen stod foran et valg. Her er et eksempel på en kjøper som anså dette som viktig ved valg av selger:

Tror du er hjertelig velkommen til å delta så mye du orker, hva annet skulle vi liksom bruke dette anonyme forumet til, hvis ikke å prate sammen?  Tror jeg kan prate på vegne av nesten alle kjøpere her, når jeg sier at aktivitet på forum og kjappe/intelligente svar på meldinger utelukkende er positivt for en vendor. Deltar du aktivt i diskusjoner om sikkerhet og stealth, betyr det som regel at du har litt peiling på det. Har jeg valget mellom to gitte vendorer, og produkt & pris er cirka likt, går BTC-en til den jeg "liker" best.

Andre selgere tydeliggjorde egne standpunkt ved å vise en mer selvsikker og snill side ved at de ikke var redd for konkurransen og respekterte de andre selgerne:

Ser at konkuransen her på SR begynner å tilspisse seg blandt de norske vendorene! Hehe det liker vi, og det kommer dere kunder til gode! (…) Vi kommer til å kjøre en strategi her hvor vi ikke går i kamp på pris/produkt mot de andre vendorene. Har de noe bra til en god pris, la de selge det, vi tar noe annet.

En annen populær mulighet var å sette tydelige linjer for hvilke forventinger man har som selger, både for seg selv og kundene:

 

Ved å sette tydelige grenser viser man at man er en seriøs selger og viser svart på hvitt at det er forventninger til begge partene. Dette kombinert med en smakebit av seg selv som person så ut til å gi et bedre grunnlag for tillitt blant de andre deltagerne. Dette viste seg blant annet ved at de minst populære selgerne også var de som skrev minst i profilen sin og på produktsidene. Ikke bare gjaldt det informasjon om selgeren, men også generell kunnskap om produktene.

Kunnskap

En viktig side ved diskusjonsforumet og selgerprofilene var deling av kunnskap. Flere så ut til å bruke forumet kun for å lese andre sine innlegg og for å få svar på egne spørsmål, uten nødvendigvis å kjøpe varer over internett. I profilene sine delte selgerne informasjon om produktene, ofte med beskrivelser av styrke og dosering. Informasjonen som ble delt var av forskjellig slag. Mye av det var personlige beskrivelser av egen rus, ofte kalt «trip reports»:

Vi kom ut fra leiligheten og merker fort at vi er ganske anderledes. Vi bestemmer oss for å gå mot en park for å sitte ned litt. Jeg føler meg rolig og forvirret på samme tid. Det gikk helt fint å gå ute blant folk, men jeg var veldig bevisst på at ting var anderledes. Mennesker så veldig interessante ut, fuglene kvitret fint og trærene bøyde seg med både vind og visuals.

Noen av disse fortellingene var flere sider lange detaljerte beskrivelser av hvordan rusen opplevdes. Dette virket som en viktig kilde for informasjon til andre som var nysgjerrige på den typen narkotiske stoff. «Trip reports» har også blitt oppgitt som en viktig kilde for å opplyse medisinsk personell om reaksjoner på nyere rusmidler de ikke kjenner så godt. (Deluca et al., 2012). Mange av stoffene som ble solgt på Silk Road var relativt nye og ukjente, både for brukerne og forskere (Bretteville-Jensen og Bilgrei, 2015). Flere av selgerne etterspurte derfor «trip reports» på egne, nyere varer for å øke omtalen og salget. De som testet ble ofte tilbudt gratis narkotika eller rabatter på fremtidige kjøp.

Likevel bar de mestselgende selgerprofilene ofte preg av profesjonelt språk og konkret informasjon. Noen viste til og med til forskningsartikler eller egne tester av stoffene. Her er et eksempel på en norsk selger som viser til egen kunnskap når han snakker om metamfetamin på forumet:

Farene ligger i at methamphetamine er lettere å misbruke. Det er mer potent og det åpner for nye farligere inntaksmetoder som røyking. Den økte seretoninaktiviteten sammenlignet med amphetaminer gir også en følelse av mindre bivirkninger og en mer behagelig rus. Alt avhenger naturlig nok av at stoffet er syntisert skikkelig og ikke inneholder noen skadelige stoffer som henger igjen fra en slapp reaksjon fra psuedoefedrin. Situasjonen nå til dags ser ut til at methamphetamine faktisk holder en veldig høy renhetsgrad takket være storproduksjon fra laboratorier i asia og mexico, og strengere kontroll på salg av psuedoefedrin over disk i USA.

Mengden med kunnskap kan gi inntrykk av en seriøs selger som driver en profesjonell business. Delingen av informasjon fra selgeren kan derfor virke som en trygghet for potensielle kjøpere, noe flere av selgerne så ut til å benytte seg av. Det var også viktig at informasjonen som ble delt var nærmest mulig sannheten eller praksisen, ellers ble selgerne straffet med dårlig feedback eller omtaler i forumet.

Tilbud

Det var viktig på Silk Road at selgerne viste både noe av personligheten sin og kunnskapen de besatt, men det virket ikke å være nok for å bli bestselger. Det som også preget de topp selgende var ytterligere serviceinnstilling gjennom visse profesjonelle trekk. En side av det var tilgjengelighet. Kryptomarkeder tilbyr narkotikamarkeder som er åpne og lett tilgjengelig 24 timer i døgnet. Kjøperne krevde raske svar på henvendelser på Silk Road, og kjøp skulle skje effektivt. Tilgjengelighet var viktig for kjøperne og de klagde ofte med en gang selgeren var borte en stund:

Har ikke hørt fra /selgernavn/ på over 2 døgn nå. Noen som har hørt fra ham? Siste beskjed jeg fikk var om det skulle sendes på onsdag eller vente til over påske. Jeg svarte tilbake, men etter det har jeg ikke hørt noe. Første ordren min igjennom SR og kjøp via nettet. Så selvfølgelig svetter jeg litt ekstra, når jeg ikke hører noe. Men leser gode tilbakemeldinger fra /selgernavn/, så kanskje jeg skal ta til betraktning at det er påske.

En viktig grunn til nervøsiteten var usikkerheten rundt det å blir lurt eller at selgeren kunne bli tatt av politiet. Flere kjøpere snakket om adrenalinet de følte på, dagene fra de kjøpte på nett og til produktet var fremme i posten. Med en gang noe tok lenger tid enn forventet var flere kjøpere raskt ute med bekymringsmeldinger i forumet. Det var derfor viktig for selgerne å annonsere når de hadde kontortid eller dersom de skulle på ferie: “I am online a couple of times a day and you will find me very responsive. I DON’T WORK WEEKENDS however so please show patience if messaging at the weekend”.

I tillegg til å ha faste kontortider tilbød flere av selgerne tilbakebetaling eller andre goder som garanti hvis produktet ikke kom frem til kjøperen eller at kjøperen ikke var fornøyd. Et eksempel er denne selgeren som tydeliggjorde reglene sine for eventuell tilbakebetaling:

 

Som man ser her fikk ikke alle kjøperne samme gode vilkårene for tilbakebetaling hos alle. Grunnen til dette var ofte frykt for å bli lurt, noe som gjorde at nye kjøpere ofte fikk de dårligste godene. Denne selgeren listet også opp flere land eller geografiske områder med strenge grensekontroller for varer, noe som øker sjansen for at varene har blitt stoppet i tollen og derfor ikke når frem til mottaker. Norge var ofte inkludert som et av de landene det var vanskeligst å sende til.

Flere selgere hadde også faste tilbud hver uke eller ekstra salg i ferier. Her er et eksempel på en selger som profesjonelt tilbød gode priser i ukestilbudet sitt:

 

Tilbud som disse så ut til å være en måte å tiltrekke seg kunder på, men også for å holde på allerede kunder. Service som tilbud, tilbakebetaling og rask kommunikasjon var viktige sider ved selgerne som kjøperne så ut til å sette pris på. Antallet selgere inne på kryptmarkeder som Silk Road er stort og de måtte gjøre alt for å skille seg litt ut og få kjøpere til å velge dem. Å være serviceinnstilt og profesjonell så derfor ut til å gi positive utfall, blant annet i antall salg og i positiv omtale på diskusjonsforumet.

Avslutning

Internett har skapt nye muligheter for kjøp og salg av narkotika, noe som har endret både fremtoningen til selgerne og kjøperne inne på slike markeder. I mylderet av varer og selgerkonkurranse ser det ut til å være viktig å bygge seg opp et godt rykte og å tilby ekstratjenester for å lykkes som selger. Blant annet er det viktig at selgerne er serviceinnstilte og tilbyr tilstrekkelig informasjon om produktene sine. Kjøperne på Silk Road virket svært bevisste og vektla ærlighet hos selgerne, samt gode rykter og kvalitetsprodukter til en ok pris. En viktig side ved muligheten til å være en bevisst kjøper var tilgjengeligheten på kunnskap og informasjonsutveksling. Deriblant feedbacksystemet med tilbakemeldinger og diskusjonsforumet som formet et storsamfunn der kjøpere delte erfaringer og kommuniserte med selgerne utenfor selve transaksjonen.

Deltagerne på kryptomarkeder skiller seg muligens ut fra andre kjøpere i tradisjonelle markeder ved at de er interessert i teknologi og at de oppsøker et fellesskap basert på kunnskap rundt narkotika. En annen grunn kan være at deltagerne ikke ønsker en direkte kontakt med tradisjonelle narkotikamarkeder med hensyn til volden og frykten det kan resultere i. Kryptomarkeder som Silk Road kan derfor ha en skadereduserende effekt ved å tilby et marked uten fysiske farer, samt en utveksling av nyttig informasjon rundt bruk og farer ved stoffene. Samtidig har internett ført til en økt tilgjengelighet og hvem som helst kan bestille ulovlige stoffer fra sin egen stue, uansett geografisk beliggenhet.

At kryptomarkeder som Silk Road fremtrer som en utfordring for bekjempelse av narkotika er det ingen tvil om. Selv om FBI i samarbeid med internasjonale instanser som EUROPOL har klart å stenge flere av de største nettmarkedene, så har det raskt dukket opp nye og enda flere markeder. Flere land har også arrestert personer mistenkt for å selge eller kjøpe narkotika på nett, deriblant i Norge. Krypteringen av nettsidene blir derimot mer og mer detaljert og vanskeligere å bryte igjennom. Administratorene og de andre som styrer sidene virker som å inneha god teknologisk kunnskap, og ser ut til alltid å ligge et steg foran politimyndighetene. Utviklingen med salg av narkotika på internett går en spennende fremtid i møte, og er absolutt noe som burde vies mer oppmerksomhet innenfor forskning.

Referanser

Aldridge, Judith og David Décary-Hétu (2014). «Not an ’eBay for Drugs’: The Cryptomarket ‘Silk Road’ as a Paradigm Shifting Criminal Innovation»Social Science Research Network

Bakken, Silje Anderdal (2015). Silk Road 2.0. A study of cryptomarkets in a Deleuze- Guattarian perspective. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo

Bakken, Silje og Hanne Bosnes (2015) Narkotikamarkeder på det mørke nettet. En kvalitativ studie av Silk Road 2.0. SIRUS-rapport nr. 7/2015, Oslo.

Barratt, Monica (2012): Silk Road: Ebay for DrugsAddiction 107 (3), 683-683.

Barratt, Monica J, Jason A Ferris og Adam R Winstock (2013): «Use of Silk Road, the Online Drug Marketplace, in the United Kingdom, Australia and the United States». Addiction 109 (5), 774-783.

Barratt, Monica J, Simon Lenton og Matthew Allen (2013): «Internet Content Regulation, Public Drug Websites and the Growth in Hidden Internet Services». Drugs: education, prevention and policy 20 (3), 195-202.

Bilgrei, Ola Røed og Anne Line Bretteville-Jensen (2013). Syntetiske cannabinoider. Nettbaserte marked og en virtuell ruskultur. SIRUS-rapport nr. 2/2013, Oslo

Bitcoin (2015). Frequently asked questions. Hentet fra: https://bitcoin.org/en/ (Lesedato: 27/10/2015)

Bretteville-Jensen, Anne Line og Ola Røed Bilgrei (2015) (red). Nye psykoaktive stoffer. En rusmiddelrevolusjon? Universitetsforlaget, Oslo.

Christin, Nicolas (2012). Traveling the Silk Road: A Measurement Analysis of a Large Anonymous Online Marketplace. The 22nd international conference on World Wide Web.

Décary-Hétu, David og Benoit Dupont (2013). «Reputation in a Dark Network of Online Criminals». Global crime 14 (2-3), 175-196.

Deluca, Paolo, Zoe Davey, Ornella Corazza, Lucia Di Furia, Magi Farre, Liv Holmefjord Flesland, Miia Mannonen, Aino Majava, Teuvo Peltoniemi and Manuela Pasinetti (2012): "Identifying Emerging Trends in Recreational Drug Use; Outcomes from the Psychonaut Web Mapping Project". Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry 39 (2), 221-226.

Kozinets, Robert V. (2010). Netnography: Doing Ethnographic Research Online. Canada: Sage Publications.

Lee, Raymond M, Nigel G Fielding og Grant Blank (2008). «The Internet as a Research Medium: An Editorial Introduction to the Sage Handbook of Online Research Methods». Nigel G Fielding, Raymond M Lee and Grant Blank (ed.): The Sage Handbook of Online Research Methods. London: SAGE

Lusthaus, Jonathan (2012). «Trust in the World of Cybercrime». Global crime 13 (2), 71-94.

Martin, James (2013). «Lost on the Silk Road: Online Drug Distribution and the ‘Cryptomarket’». Criminology and Criminal Justice 14 (3), 351-367.

Martin, James (2014). Drugs on the Dark Net: How Cryptomarkets Are Transforming the Global Trade in Illicit Drugs. London: Palgrave Macmillan.

Resnick, Paul og Richard Zeckhauser (2002). «Trust among Strangers in Internet Transactions: Empirical Analysis of Ebay’s Reputation System». Advances in applied microeconomics 11 127-157.

Resnick, Paul, Richard Zeckhauser, John Swanson og Kate Lockwood (2006). «The Value of Reputation on Ebay: A Controlled Experiment». Experimental Economics 9 (2), 79-101. 102

Van Hout, Marie Claire og Tim Bingham (2013). «Surfing the Silk Road: a study of users’ experiences». International Journal of Drug Policy, 24, s. 524-529

Xiao, Mo, Jiandong Ju og Ying Fan (2013). Losing to Win: Reputation Management of Online Sellers. 2013 Meeting Papers.