Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Læringsmiljø som forutsetning eller resultat i skolers arbeid mot mobbing

09.06.2011 | Nils Vibe og Berit Lødding

Nils Vibe og Berit Lødding, forskere Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU

Berit LøddingBakgrunnen for kritikken av vår rapport er åpenbart Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet av 17. januar 2011, hvor det anbefales at staten avvikler sin støtte direkte til programeiere både med hensyn til drift og forskning. Det anbefales også at skoler og skoleeiere arbeider langsiktig og forskningsbasert med intensivert innsats for et godt læringsmiljø. 

Arnesen hevder at «Skoleomfattende forebyggende innsats […] fremmer et trygt læringsmiljø der det er trygt å være og dermed lære.» Arbeidet for å forebygge mobbing fremstår dermed som det primære, mens læring i beste fall følger som resultat. Vi mener vi har grunnlag for å gi læringsmiljøet en sentral plass, slik vi også konkluderer i vår rapport på side 122: «Vår påstand er at når et godt læringsArnesen hevder at disse anbefalingene gis på bakgrunn av vår studie. Dette er en forenkling. Utdanningsdirektoratet begrunner sin vurdering i flere studier som viser at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær og bedre helse og trivsel.

Nils VibeRapporten Hvis noen forteller om mobbing (NIFU-rapport 48/2010) som vi har utarbeidet, har vært kritisert med omtrent den samme argumentasjonen fra flere hold. Det har stadig vært utviklere og eiere av bestemte programmer som har vært aktive med innlegg i Dagsavisen, Klassekampen, Utdanning, og nå sist på nettstedet utdanning.no, hvor Anne Arnesen i Atferdssenteret stiller følgende spørsmål i overskriften: Innsats mot mobbing i skolen: virker – virker ikke?

miljø er tilstede, vil bruken av et program mot problematferd ha begrenset betydning for omfanget av mobbing. Det kan kanskje redusere omfanget noe, men likevel marginalt i forhold til effekten av et godt læringsmiljø. Og motsatt, når læringsmiljøet er dårlig, vil nytten av et program være marginal i arbeidet for å bekjempe mobbing.» Hvilket grunnlag har vi for denne påstanden?

Oppdraget som vi gjorde for Utdanningsdirektoratet, bestod i å finne kjennetegn ved skoler som over en treårsperiode har hatt henholdsvis høye og lave andeler elever som rapporterer om mobbing. Gjennom en serie kvantitative analyser av forhold ved 1582 grunnskoler var det noen forhold som stadig viste seg å ha forklaringskraft på omfang av mobbing. Et knippe av faktorer, som vi samlet kaller klasseromsklima, handler om at lærere og elever kommer presis til timene, at det ikke er bråk, uro og forstyrrelser fra elevene og at elever følger med når lærerne snakker. Et annet knippe av faktorer handler om en gjensidig forpliktende relasjon mellom lærer og elev, blant annet at læreren gir eleven lyst til å jobbe med fagene og forteller hva eleven skal gjøre for å bli bedre. Dette mener vi handler om en skoles læringsmiljø. Kontrollert for en rekke andre forhold fant vi at slike kvaliteter ved læringsmiljøet har påviselig effekt på omfanget av mobbing.

Vi undersøkte også om bruk av programmer for å forebygge problematferd kan bidra til å forklare omfang av mobbing. Kjennetegn ved skolers læringsmiljø ble fortsatt stående når vi kontrollerte for bruk av programmer. Vi fant at skoler som bruker Olweus-programmet har en lavere sannsynlighet for mobbing, mens med PALS og Zero øker sannsynligheten. Disse effektene er likevel svake sammenlignet med betydningen av et godt læringsmiljø, og vi tar forbehold for begrensinger ved de data vi bruker. Vår bruk av begrepet «effekt» er i overensstemmelse med vanlig samfunnsfaglig terminologi om resultater av multivariate analyser.

Arnesen kritiserer oss for ikke å ha brukt et forskningsdesign som tar utgangspunkt i før-situasjonen og hevder at vi også har klassifisert skoler som ønsker å starte med et program, men som enda ikke har gjort det, blant programskoler. Denne argumentasjonen har vi imøtegått tidligere (blant annet i brev til Atferdssenteret datert 14.3.2011) ved å vise til at vi gjorde en ekstra undersøkelse for å se etter mulige effekter av programbruk, der vi delte materialet i fire: 1) skoler som vi vet tok i bruk program før 2006; 2) skoler som tok i bruk program i 2006 eller 2007; 3) skoler som tok i bruk program i 2008 eller seinere og 4) skoler som ikke har tatt i bruk program. Tidspunktet for når program ble tatt i bruk, er det som ble oppgitt av de fem programeierne. Deretter så vi på sammenhengen mellom bruk av program etter disse kriteriene og endring i omfang av mobbing fra våren 2007 til våren 2009. Resultatene ble i store trekk de samme som de vi viser i rapporten: Det var fortsatt i gjennomsnitt ingen forskjell i omfang av mobbing mellom programskoler og resten av skolene, og fortsatt var det stor variasjon i omfang av mobbing i begge grupper.

Her er vi ved et kjernepunkt: Vi mener at Atferdssenteret og andre programeiere undervurderer variasjonen i omfang av mobbing, både blant skoler som bruker program og blant skoler som ikke bruker program. Et ankepunkt mot de evalueringene programeierne støtter seg til, er at en velger ut de mest pliktoppfyllende skolene når en hevder å måle effekter av programbruk, mens en ser bort fra den reelle variasjonen. Arnesen er selv ganske eksplisitt i sin konklusjon: «Det [høy forekomst av mobbing] dreier seg mer om implementeringskvaliteten enn programmene i seg selv.» Hun tilkjennegir at hun ikke har tiltro til at skoler kan forebygge mobbing gjennom bruk av egne krefter og kompetanse når hun karakteriserer alternativene som følger: «Det er faglig uforsvarlig og uforståelig dersom verdien av en systematisk helhetlig forskningsbasert innsats underkjennes fremfor tilfeldig sammensatte tiltak bestående av forenklede elementer med uklart definert innhold uten langsiktige implementeringsstrategier.» På dette området bryter våre forskningsresultater med Arnesens forståelse. Vi finner mange skoler som har et godt læringsmiljø, som har lite mobbing og som har brukt programmer, og vi finner mange skoler som har et godt læringsmiljø, som har lite mobbing og som ikke har brukt programmer. Å implementere et program for å bekjempe mobbing kan være et godt grep, men vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig. Det må også arbeides kontinuerlig og målbevisst med å utvikle et godt læringsmiljø.

Her finner du rapporten >>Hvis noen forteller om mobbing....

Anne Arnesen ved Atferdssenteret sin kronikk >>Innsats mot mobbing i skolen: Virker – virker ikke?